Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Myosotis sparsiflora gjerdeforglemmegei

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Gjerdeforglemmegei Myosotis sparsiflora stammer fra Øst-Europa og Vest-Asia. Den har fått et særdeles velegnet norsk navn, i og med at dens hovedforekomst har vært under gjerdet til Botanisk hage i Oslo i snart 110 år. Arten er ettårig med frøreproduksjon. Frøene spres passivt og litt med dyr.

Gjerdeforglemmegei ble funnet for første gang i Norge som ugras i Botanisk hage på Tøyen i Oslo i 1904, og siden har den holdt seg der med varierende bestand fram til i dag (2017), innafor og ofte under gjerdet der den er beskyttet mot plenklipping. I perioden 1946-1968 ble den funnet på friområdet Ola Narr, et par-tre lange steinkast fra Tøyenhagen, men er ikke sett her de siste tiårene. I 2012 ble den funnet på Blindern ved biologibygget, kanskje spredt med materiale fra Tøyen. Dette er en art som kunne danne bestand svært mange steder i Norge, men den synes å bare ha hatt én eneste effektiv innførsel, og det til et sted den ikke makter å spre seg effektivt vekk fra.

Arten er kommet inn på uvisst vis, men trolig enten med planter, med gartnerivarer eller som bevisst utplantet i Botanisk hage. Den frøreproduserer og har holdt seg stabilt på dette stedet, men har ikke i særlig grad greid å spre seg videre.

Arten har et lite invasjonspotensial; ekspansjonshastigheten er for alle praktiske formål 0 og median levetid er begrenset og med usikkerhet nedover på grunn av bare én stabil forekomst.

Arten har ingen kjente negative økologiske effekter.

Konklusjon

Gjerdeforglemmegei vurderes til ingen kjent økologisk risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er dokumentert fra totalt 3 forekomster, hvorav den ene ikke er gjenfunnet og den andre er nokså fersk og med uklar stabilitet. Den er altså dokumentert stabil bare på én forekomst, men på dette ene stedet har den til gjengjeld vært stabil siden 1904. Vi velger median levetid til nivå 2, mellom 10 og 60 år (men får ikke til det ved hjelp av noen av rødlistekritieriene) og haker av på usikkerhet nedover på grunn av sårbarheten som ligger i at det tross alt bare er én forekomst.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Arten er riktignok dokumentert med én ny forekomst i 2012, men dette er den første siden 1946, og ingen av dem synes å ha blitt helt stabile. Årlig anslått økning i forekomstareal blir derfor for alle praktiske formål 0.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 12 1 2 3 12 24 36
Utbredelsesområde (km2) 12
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten har dukket opp med to nye forekomster siden 1904, men ingen av dem er dokumentert som helt stabile. Dette gir begrensede framtidsutsikter, men vi legger inn en økning på 1-3 mulige nye forekomst den kommende 50 års-perioden, men den kan like gjerne holde seg stabil eller kanskje forsvinne.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 16 32 48

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Gjerdeforglemmegei ble funnet for første gang i Norge som ugras i Botanisk hage på Tøyen i Oslo i 1904, og siden har den holdt seg der med varierende bestand fram til i dag (2017), innafor og ofte under gjerdet der den er beskyttet mot plenklipping. I perioden 1946-1968 ble den funnet på friområdet Ola Narr, et par-tre lange steinkast fra Tøyenhagen, men er ikke sett her de siste tiårene. I 2012 ble den funnet på Blindern ved biologibygget, kanskje spredt med materiale fra Tøyen. Dette er en art som kunne danne bestand svært mange steder i Norge, men den synes å bare ha hatt én eneste effektiv innførsel, og det til et sted den ikke makter å spre seg effektivt vekk fra.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1901 1920 Oslo: Botanisk hage på Tøyen fra 1904 4
( 4   *  1) 		OsA
1921 1940 Oslo: Tøyen 4
( 4   *  1) 		OsA
1941 1960 Oslo: Tøyen og Ola Narr (1946) 8
( 8   *  1) 		OsA
1961 1980 Oslo: Tøyen og Ola Narr (1965 1968) 8
( 8   *  1) 		OsA
1981 2000 Oslo: Tøyen 4
( 4   *  1) 		OsA
2001 2016 Oslo: Tøyen og Blindern (2012) 8
( 8   *  1) 		OsA
1901 2016 12
( 12   *  1) 		OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Øst-Europa og Vest-Asia (til Kaukasus).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn som ugras, uklart med hvilket utgangspunkt.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1904

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1904 Oslo: "Tøienhaven, som Ugras, talrig"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig/ukjent forurensning Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Kommet inn som ugras, kanskje med hagemateriale til Botanisk hage på Tøyen.
egenspredning Spredning Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Spredning i Oslo fra Tøyen til Ola Narr 1965 1968 og til Blindern 2012.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Myosotis sparsiflora, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 8. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1591