Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Acer pseudoplatanus platanlønn

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,4EF

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 4EF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Platanlønn Acer pseudoplatanus er et langlevt og stort tre med frøformering. Delfruktene har vinge og kan spre seg over noe distanse med vind. Arten har sin hjemlige utbredelse i Sør- og Mellom-Europa, trolig nord til Sør-Danmark (Hartvig 2015). I følge Jæger (1778) ble platanlønn sådd i en hage på Hop i Bergen i 1765. I 1778 var disse trærne «temmelig» store og hadde allerede hatt frøproduksjon i 3-års tid. En art regnes som etablert i Norge hvis det finnes levedyktig avkom. Det er langt fra sikkert at eventuelle planter overlevde utover frøplantestadiet, gitt den sterke utnyttelsen av arealene på den tiden. Det er derfor usikkert om arten per 1790 var etablert med en fast reproduserende bestand i Norge (se retningslinjer for økologisk risikovurdering), men det kan ikke utelukkes. Første sikre dokumentasjon (herbariefunn) av platanlønn er fra Ho Bergen i 1866, og første herbariebelegg som tyder på etablering av bestand i Norge av arten er fra SF Fjaler så sent som i 1894. Arten er heller ikke omtalt i Norges Flora av Blytt (1861). Dette kan altså tyde på at arten ikke hadde fast reproduserende bestand før 1800. Arten risikovurderes derfor under tvil som fremmed.

Platanlønn kan ha etablert seg i norsk natur sist på 1700-tallet eller rundt 1800, men den første dokumenterte etableringen er i Ho Bergen og omegn i 1860- og 1870-årene. I Vest-Agder dukket den opp i 1870- og 1880-årene, i Aust-Agder i 1890-årene, og i Oslo-området også i 1890-årene. Den er nå forvillet i alle fylker nord til Troms (rikelig i Harstad fra 2007, ett funn i Tromsø i 2013), går opp til 500 moh i Telemark. Se Fremstad & Elven (1996) og Fremstad (2006) for en nå noe foreldet oversikt.

Platanlønn kom inn til landet som prydtre, trolig rundt 1765 (Jæger 1778), men se også Fremstad & Elven (1996) og Fremstad (2006). Platanlønn spres ved hjelp av frø, og arten har ingen vegetative spredningsmåter.

Invasjonspotensialet er stort, med maksimum skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Haxthow (1998) refererer spredningshastigheter på 3,9 m/år i skog og 9 m/år i åpne områder, som i alle tilfeller er meget beskjedent. Det er imidlertid ikke gjennomsnitts-spredningen som fører til ekspansjon, det er ekstremspredningen. Med bruk av R-skriptet estimeres ekspansjonshastigheten til godt over 500 m/år.

Det er grunn til å tro at fortetningen av arten vil fortsette i et rimelig høyt tempo, og det er også grunn til å tro at arten vil greie å ekspandere ytterligere i Nord-Norge, hvor den rimelig nylig har fått fotfeste.

Arten har store negative økologiske effekter ved at den koloniserer betydelige arealer i både lauvskog og barskog, invaderer overlatt kulturmark (inkludert semi-naturlige enger og kystlynghei i forfall), og forekommer i så store mengder at den har fortrengningseffekt, bl.a. i konkurranse med enkelte sjeldne/sårbare planter (barlind Taxus baccata er nevnt). Arten er skyggetålende, blir frøsettende ved låg alder (ca 15 år mange steder, se Haxthow 1998), har stor frøproduksjon, er selvpollinerende og sprer seg lett til områder som er preget av forstyrrelse (f.eks. veikanter, blottlagt mark) og ulike typer kulturmark der driften har opphørt (Fremstad & Elven 1996, Haxthow 1998). I slike områder kan den over tid danne nærmest rene bestander. Vekstvilkårene har derfor vært optimale for denne arten i lang tid i dette landet med tanke på omfanget av kulturmark i forfall og gjengroing. I etablert skog er imidlertid spredning og etablering langt mindre, og de økologiske effektene generelt mer beskjedne på lengre sikt. Ifølge Haxthow (1998) vil platanlønn neppe kunne dominere i tresjiktet og heller ikke representere noen risiko for økosystemdiversiteten, men denne konklusjonen mostrides av Michaelsen & Røsberg (2015) gjennom flere års studier på Vestlandet med fokus på Sunnmøre. De dokumenterer at platanlønn er vanlig og bestandsdannende flere steder og påpeker betydningen av hjortebeiting som viktig for å fasilitere etablering og spredning av platanlønn på bekosting av hjemlige løvtrær som alm, ask, osp og or, hvorav spesielt ask er utsatt for sykdom.

Platanlønn kan ha rik foryngelse i skog, men mortaliteten er svært høy i sluttet skog (Lundberg 2002, 2010). I en lokal undersøkelse konkluderte Tonjer (2011) tentativt med at spredning i Nordskogen (Ak Ås) foreløpig ikke hadde hatt negativ effekt på andre arter eller økosystemer. Konklusjonen fra disse norske studiene er i tråd med britiske studier (Leslie 2005, Morecroft et al. 2008). Det er observert at platanlønn kan opptre dominerende i naturtyper som er preget av naturlig forstyrrelse, som for eksempel i bekkekløfter (H.H. Blom, pers. medd.) og i gråorskog (E. Fremstad, pers. medd.). I enkelte regioner er det imidlertid mye som tyder på at platanlønn på lengre sikt kan bli et vesentlig innslag i skog på middels næringsrik og næringsrik mark. Den etablerer seg også i gran- og furuskog, spesielt i kyststrøk. Mulige effekter i skog skyldes stort individantall og stor biomasse, mengden med frø- og ungplanter, endret strøfall, og fortrengning av arter (f.eks. barlind og lind) som er verter for sårbare og rødlistete sopp. Virkninger av artens bladstrø på jordkjemi, lavere organismer og undervegetasjon er ikke dokumentert for norske forhold. Michalensen & Røsberg (2015, 2018) argumenterer imidlertid for at biodiversiteten i skog dominert av platanlønn nødvendigvis må bli påvirket selv om de ikke spesifikt har undersøkt dette. Antatte endringer er knyttet til skogstruktur, frøsammensetning og lysforhold som vil påvirke både insekter og dyr. Den glatte barken hos platanlønn påvirker dessuten insektfaunaen og i sin tur fugleartene (Michaelsen & Rødberg 2018). Kjerneveden hos platanlønn råtner ikke like tidlig som hos f.eks. osp og er dermed ikke foretrukket som habitat for hakkespetter. Tilgjengeligheten av passende sprekker/hulrom for treboende flaggermuser går dermed også ned (Michaelsen 2016 med referanser).

Det påpekes også at platanlønn, som er et rikbarkstre, kan ha en positiv økologisk effekt gjennom å fungere som erstatningssubstrat for epifytter, typisk lavarter, ved en tilbakegang av ask og alm på grunn av sykdom (se Nordén et al. 2015). Det henvises her til Ellis et al. (2012) som trekker fram den innførte platanlønna som viktig for en rekke lavarter under almesyken på 1970-tallet i Storbritannia. Ellis et al. (2012) påpeker at dette treslaget kan fungere som en tilsvarende "redningshavn" for lavarter ved en tilbakegang av askepopulasjoner. Nordén et al. (2015) henviser også til en undersøkelse av Zoller et al. (1999), hvor platanlønn i Sveits trekkes fram som et viktig substrat for lungenever Lobaria pulmonaria, en lavart som ifølge dem er ansett som truet i Europa. Platanlønn har neppe samme betydning for lungenever hos oss, og denne lavarten er dessuten vurdert som trygg (LC) i siste rødliste (Henriksen & Hilmo 2015). Ifølge Einar Timdal (pers. medd., UiO, NHM, desember 2017) har ikke lungenever stor nytte av platanlønn i Norge, men han nevner tre rødlistete lavarter som ofte forekommer på platanlønn: smårosettlav Hyperphyscia adglutinata, kystbrunlav Melanohalea elegantula og grå punktlav Punctelia subrudecta. Positive økologiske effekter inngår imidlertid ikke som en del av selve risikovurderingen og påvirker dermed ikke risikoklassifiseringen.

Konklusjon

Platanlønn vurderes til svært høy økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivarene ‘Simon Louis-Freres’ og ‘Brilliantissimum’. Begge navnene er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp), den førstnevnte under f. variegatum. Vi finner lite relevant informasjon om disse kultivarene. Begge oppgis å være saktevoksende og ‘Brilliantissimum’ også som kompakt (More & White 2005). Krüssmann (1976) oppgir høyden på ‘Brilliantissimum’ til bare 2–3 m og ‘Simon Louis-Freres’ som svært svaktvoksende, ofte buskformet. Generelt er det slik at variegerte kultivarer vokser noe saktere og produserer færre frukter, men de er på den andre siden ”prone to reversion”, hvilket vil si at de kan gå tilbake til sin opprinnelige vokseform (se: https://www.chewvalleytrees.co.uk/products/ detail/acer-pseudoplatanus-simon-louis-frere). Begge kultivarene, særlig ‘Brilliantissimum’, har trolig en lavere spredningsevne og ekspansjonshastighet og dermed et lavere invasjonspotensial enn arten generelt og utgjør sannsynligvis derfor også en noe mindre risiko. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Acer pseudoplatanus har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt, slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Med et kjent forekomstareal på 8000 km2 og et anslått (med mørketall) på over 30 000 km2 er arten å anse som LC etter B2-kritieret.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
604
Nedre kvartil
536
Øvre kvartil
653

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   >= 10%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   Stor effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Taxus baccata VU Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-3 Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-4 Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-5 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-6 Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-8 Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-9 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-10 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-11 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-12 Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-18 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-2 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T34 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   ≥ 5%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   ≥ 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 8000 2 4 6 16000 32000 48000
Utbredelsesområde (km2) 260000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30

Potensiell utbredelse

Platanlønn har potensielt utbredelsesområde i hele landet nord til Sør- eller Midt-Troms, og området (polygonet) er omtrent fylt, i hvert fall i Sør- og Midt-Norge. Den har mangedoblet forekomstarealet de siste 50 årene; dette er trolig både et resultat av økt oppmerksomhet og rask spredning. Den begynner å fylle sitt potensielle areal også, og vi anslår (konservativt) omtrent 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 24000 50000 75000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Platanlønn kan ha etablert seg i norsk natur sist på 1700-tallet eller rundt 1800, men den første dokumenterte etableringen er i Ho Bergen og omegn i 1860- og 1870-årene. I Vest-Agder dukket den opp i 1870- og 1880-årene, i Aust-Agder i 1890-årene, og i Oslo-området også i 1890-årene. Den er nå forvillet i alle fylker nord til Troms (rikelig i Harstad fra 2007, ett funn i Tromsø i 2013), går opp til 500 moh i Telemark. Se Fremstad & Elven (1996) og Fremstad (2006) for en nå noe foreldet oversikt.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Ho Bergen: Fana, Stend og Landås fra 1866 28
( 28   *  1)
Va,Ho
1881 1900 28
( 28   *  1)
OsA,Aa,Va,Ho,Sf
1901 1920 132
( 132   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho
1921 1940 200
( 200   *  1)
OsA,Op,Bu,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt
1941 1960 464
( 464   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt
1961 1980 476
( 476   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,Nt,No
1981 2000 380
( 380   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No
2001 2016 6840
( 6840   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No
1866 2017 8312
( 8312   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Arten kommer fra Mellom-Europa og fjell i Sør-Europa, som hjemlig nord til Tyskland, Nederland, og trolig også lengst sør i Danmark (Hartvig 2015).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Oseania

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført som prydtre, enten fra Danmark eller fra naturlig utbredelsesområde i Mellom-Europa (nord til Sør-Danmark).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1765

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1765 Ho Bergen: Hop 1778 Ho Bergen: Hop
Norsk natur 1894 SF Søndfjord: Fjaler, Tysse

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Kystlynghei EN fremtidig 5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9
Kystgranskog EN fremtidig 5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9
Lågurt-grankalkskog VU fremtidig 5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Rask suksesjon
2.0-4.9
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4-C-1 blåbærskog
  • 1AR-A-0_B2: Bartrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
  • 1AR-A-0_B2E: Bartrær er relative dominanter (edellauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_BE: Bartrær og edellauvtrær er relative samdominanter
  • 1AR-A-0_E: Edellauvtrær er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-3 lågurtskog
10.0-19.9
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9
T4-C-4 kalklågurtskog
10.0-19.9
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9
T4-C-5 bærlyngskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-6 svak bærlyng-lågurtskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
10.0-19.9
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9
T4-C-9 lyngskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-10 svak lyng-lågurtskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-11 lyng-lågurtskog
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9
T4-C-12 lyng-kalklågurtskog
10.0-19.9
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9
T4-C-18 høgstaudeskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-2 svak lågurtskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Trolig mest på 1700- og 1800-tallet.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 30

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Rikbarkstreet platanlønn kan muligens spille en positiv rolle som erstatningssubstrat for arter som vokser på barken av alm og ask (Nordén m fl. 2015), arter som er i tilbakegang på grunn av sykdom.
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Kvalvaag, H.K. 2006. Rasisme i skogen Hubro 1: 12-13
  • Tonjer, A.T. 2011. Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås Masteroppgave UMB, Inst for plante og miljøvitenskap 103
  • Haxthow, R. 1998. Acer pseudoplatanus - invasion in Sunnmøre, Norway Cand scient thesis, Botanical Garden and Museum, University of Oslo 134
  • Morecroft, M., Stokes, V.J., Taylor, M.E. og Morison, J.I.L. 2008. Effects of climate anf management history on the distribution and growth of sycamore (Acer pseudoplatanus L.) in southern British woodland in comparison to native competitors Forestry 81: 59-74
  • Fremstad, E. and Elven, R. 1996. Fremmede planter i Norge. Platanlønn (Acer platanoides L.) Blyttia 2-1996: 61-78
  • Lundberg, A. 2010. Conflicts between persception and reality in the management of alien species in forest ecosystems: A Norwegian case study. Landscape Research 35: 319-338
  • Leslie, A. 2005. Scottish Forestry 59: 19-26
  • Lundberg, A. 2002. The challenge of management of invasive species in invasible ecosystems. The case of Acer pseudoplatanus L. in a deciduous forest of western Norway. Acta Geographica Ser. A 2: 57-73
  • Fremstad, E. 2006. Platanlønn Acer pseudoplatanus Artsdatabankens faktaark 45: 3
  • Nordén, B., Evju, M. & Jordal, J.B. 2015. Gamle edelløvtrær – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III - NINA Rapport 1168. 91 s.
  • Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze. Bind I. ISBN 3-489-71222-6: 486 pp.
  • Zoller, S., Lutzoni, F., og Scheidegger, C. 1999. Genetic variation within and among populations of the threatened lichen Lobaria pulmonaria in Switzerland and implications for its conservation Molecular Ecology 8: 2049-2059
  • Ellis, C.J., Coppins, B.J., og Hollingsworth, P.M. 2012. Lichens under threat from ash dieback Nature 491: 672
  • Henriksen S. og Hilmo O. (red.). 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge.
  • Jæger, N. K. 1778. Kort anvisning om maaden at forplante træer paa, saavel ved sæden, som af unge rønninger grundet paa egne forsøg Faksimileoppgave Universitetet i Bergen
  • Blytt, M.N. 1861. Norges Flora eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter. 1. Brøgger & Christie, Christiania.
  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København
  • Michaelsen, T.C. & Røsberg, T.-A. 2018. Platanlønna ødelegger de gode fugleskogene nord på Vestlandet Vår Fuglefauna 41(1): 14-17
  • Michaelsen, T., & Røsberg, T.-A. 2015. Platanlønn Acer pseudoplatanus: Utbredelse og trusselvurdering i området Nordmøre - Romsdal - Sunnmøre - Nordfjord Michaelsen Biometrika 3/2015: 88 pp
  • Michaelsen, T.C. 2016. Aspen Populus tremula is a key habitat for tree-dwelling bats in boreonemoral and south boreal woodlands in Norway Scandinavian Journal of Forest Research 31(5): 477-483
  • More, D. & White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. ISBN 82-04-08517-6: 831 pp.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Acer pseudoplatanus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 13. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/159