Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
| Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
| 13 | 23 | 33 | [43] | |
| 12 | 22 | 32 | 42 | |
| 11 | 21 | 31 | 41 | |
| Invasjonspotensial | ||||
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4A
Økologisk effekt: 3DF
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Kvitsteinkløver Melilotus albus er en toårig art som opprinnelig kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Arten formerer seg seksuelt med frø. Den inntar i hovedsak skrotemark (sterkt endret fastmark), men også grunnlendt, tørr mark på kalk.
Arten synes å ha kommet inn til landet i første halvdel av 1800-tallet, kanskje allerede som etablert i Oslo ("Fæstningen, Græsholmen og omliggende øer. Sporadisk" P.V. Deinboll på herbarieetikett), men med sikker etablering i Oslo-området fra 1860-åra. Fra 1860-tallet og fram til 1910 er svært mange funn knyttet til ballastplasser, slik at dette var en viktig innførselsvei. Arten hadde allerede i 1920 etablert utbredelsesmønsteret i Norge, fra Østlandet, Sørlandet og Bergensområdet nord til Trondheimsområdet, men det har skjedd en meget kraftig fortetning siden. Arten ble først noenlunde hyppig i Østfold i perioden 1921-1940 og i Vestfold, Telemark og Agderfylkene i perioden 1961-1980. I denne siste perioden er allerede mørketallet høgt; i hele 20-årsperioden er det notert 14 "normale" funn for Akershus med Oslo, og bare to funn i indre deler av Oslo, mens J.T. Hovdas spesialundersøkelse av ugras i indre Oslo i de to årene 1969-1970 alene omfatter 55 innsamlinger. I dag er kvitsteinkløver meget godt etablert over hele låglandet på Østlandet nord til Mjøsregionen og sør til Agder og ved Trondheimsfjorden. Forekomstene på Vestlandet er noe mindre stabile, og i fjelldalene og nord for Trøndelag er arten tilfeldig. Den har nådd sitt potensielle areal og har små muligheter for videre fortetning.
Det er uvisst hvordan kvitsteinkløver Melilotus albus kom til landet. Man har antatt at arten kom med ballastjord/vatn (bl.a. funn på begynnelsen av 1800-tallet rundt Akershus og på øyene i indre basseng i Oslo), men enkelte av de tidlige funnene er noe inn i landet og kan tyde på innførsel med grasfrø.
Kombinasjonen med maksimum skår på median levetid og moderat skår på ekspansjonshastighet gir arten et høyt invasjonspotensial.
Arten vurderes å ha en moderat økologisk effekt, hovedsakelig ved eutrofiering (nitrogenfiksering) i naturlig nitrogenfattige naturtyper. Kvitsteinkløver går i all hovedsak på ulike typer skrotemark og i vei- og åkerkanter. Den går også inn i enkelte mindre påvirkete naturtyper, spesielt havstrandkanter og baserikt grunnlende hovedsakelig i Oslofeltet, der den fortrenger sårbare arter ved eutrofiering (hovedgrunnlaget for risikovurderingen 'svært høg'). Til tross for at den en erteplante, ser det ikke ut til at dens nitrogenfiksering påvirker næringsbalansen i mer fuktige og frodige naturtyper hos oss, selv om denne effekten er nevnt i faktaark fra USA (Invasive plant species in Illinois habitats: Sweet Clover). Studier på elvesletter i Alaska antyder at arten kan fasilitere invasjon av andre fremmede arter, muligens gjennom endring av jordbunnsforholdene pga. N-fikseringen (Conn m.fl. 2011) og at den fører til en reduksjon i rekruttering av frøplanter av hjemlige arter (Spellman & Wurtz 2011).
Kvitsteinkløver vurderes å ha svært høy risiko i norsk natur; dette skyldes en kombinasjon mellom et stort invasjonspotensial og en moderat høy økologisk effekt knyttet til eutrofiering i naturtyper og fortrengning av sårbare og truete arter i enkelte naturtyper, dvs. først og fremst åpen grunnlendt kalkmark i lavlandet.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 3 Middels effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
| Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| T32-C-5 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
| T32-C-7 | Ja | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
| T32-C-15 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
| T32-C-17 | Ja | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 ≥ 2%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
| Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
| Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
| Forekomstareal (km2) | 3800 | 3 | 5 | 10 | 11400 | 19000 | 38000 | |
| Utbredelsesområde (km2) | 250000 | |||||||
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
|---|---|---|---|
| Potensielt forekomstareal (km²) | 13200 | 22000 | 44000 |
| Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
|---|---|---|---|---|
| Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
| OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
| He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
| Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
| Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
| Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
| Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
| Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
| Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
| Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
| Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
| Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
| Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
| St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
| Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
| No | Nordland | ✘ | ✘ | |
| Tr | Troms | ✘ | ||
| Fi | Finnmark | |||
| Sv | Svalbard med sjøområder | |||
| Jm | Jan Mayen |
Arten synes å ha kommet inn til landet i første halvdel av 1800-tallet, kanskje allerede som etablert i Oslo ("Fæstningen, Græsholmen og omliggende øer. Sporadisk" P.V. Deinboll på herbarieetikett), men med sikker etablering i Oslo-området fra 1860-åra. Fra 1860-tallet og fram til 1910 er svært mange funn knyttet til ballastplasser, slik at dette var en viktig innførselsvei. Arten hadde allerede i 1920 etablert utbredelsesmønsteret i Norge, fra Østlandet, Sørlandet og Bergensområdet nord til Trondheimsområdet, men det har skjedd en meget kraftig fortetning siden. Arten ble først noenlunde hyppig i Østfold i perioden 1921-1940 og i Vestfold, Telemark og Agderfylkene i perioden 1961-1980. I denne siste perioden er allerede mørketallet høgt; i hele 20-årsperioden er det notert 14 "normale" funn for Akershus med Oslo, og bare to funn i indre deler av Oslo, mens J.T. Hovdas spesialundersøkelse av ugras i indre Oslo i de to årene 1969-1970 alene omfatter 55 innsamlinger. I dag er kvitsteinkløver meget godt etablert over hele låglandet på Østlandet nord til Mjøsregionen og sør til Agder og ved Trondheimsfjorden. Forekomstene på Vestlandet er noe mindre stabile, og i fjelldalene og nord for Trøndelag er arten tilfeldig. Den har nådd sitt potensielle areal og har små muligheter for videre fortetning.
| Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1821 | 1860 | Oslo (minst fire forekomstruter, udatert, men før 1861) |
16
( 16 * 1) |
OsA | |||
| 1861 | 1880 |
56
( 56 * 1) |
Øs,OsA,Ve,Te,Va,Mr | ||||
| 1881 | 1900 |
152
( 152 * 1) |
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ho | ||||
| 1901 | 1920 |
192
( 192 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,St | ||||
| 1921 | 1940 |
208
( 208 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Ho,St,Nt | ||||
| 1941 | 1960 |
244
( 244 * 1) |
Øs,OsA,Op,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,St,Nt,No,Tr | ||||
| 1961 | 1980 |
496
( 496 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St | ||||
| 1981 | 2000 |
460
( 460 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,Mr,St | ||||
| 2001 | 2016 |
3336
( 3336 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Mr,St,Nt,No | ||||
| 1861 | 2016 |
4148
( 4148 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr |
| Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
| Innendørs | ||||||||
| Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
| Norsk natur | 1821-1860 | Oslo: flere steder | 1861-1870 | Oslo: flere steder | ||||
| Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone | VU | fremtidig | 2.0-4.9 |
|
2.0-4.9 |
| Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T42 | Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T41 | Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T39 | Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T37-C-3 | avfallsdeponi o.l. |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T12 | Strandeng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T32-C-5 | svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg |
|
2.0-4.9 |
|
2.0-4.9 | |
| T32-C-7 | sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg |
|
2.0-4.9 |
|
2.0-4.9 | |
| T32-C-15 | svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg |
|
2.0-4.9 |
|
2.0-4.9 | |
| T32-C-17 | sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg |
|
2.0-4.9 |
|
2.0-4.9 |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| av frø | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Kun historisk | |
| med ballastvann/sand | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Kun historisk | |
| av habitatmateriale, jord o.l. | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Forflytning av jordmasser. |
| med kjøretøy (biler, tog) | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
| egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Melilotus albus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1551