Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Melilotus albus hvitsteinkløver

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,3DF

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 3DF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kvitsteinkløver Melilotus albus er en toårig art som opprinnelig kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Arten formerer seg seksuelt med frø. Den inntar i hovedsak skrotemark (sterkt endret fastmark), men også grunnlendt, tørr mark på kalk.

Arten synes å ha kommet inn til landet i første halvdel av 1800-tallet, kanskje allerede som etablert i Oslo ("Fæstningen, Græsholmen og omliggende øer. Sporadisk" P.V. Deinboll på herbarieetikett), men med sikker etablering i Oslo-området fra 1860-åra. Fra 1860-tallet og fram til 1910 er svært mange funn knyttet til ballastplasser, slik at dette var en viktig innførselsvei. Arten hadde allerede i 1920 etablert utbredelsesmønsteret i Norge, fra Østlandet, Sørlandet og Bergensområdet nord til Trondheimsområdet, men det har skjedd en meget kraftig fortetning siden. Arten ble først noenlunde hyppig i Østfold i perioden 1921-1940 og i Vestfold, Telemark og Agderfylkene i perioden 1961-1980. I denne siste perioden er allerede mørketallet høgt; i hele 20-årsperioden er det notert 14 "normale" funn for Akershus med Oslo, og bare to funn i indre deler av Oslo, mens J.T. Hovdas spesialundersøkelse av ugras i indre Oslo i de to årene 1969-1970 alene omfatter 55 innsamlinger. I dag er kvitsteinkløver meget godt etablert over hele låglandet på Østlandet nord til Mjøsregionen og sør til Agder og ved Trondheimsfjorden. Forekomstene på Vestlandet er noe mindre stabile, og i fjelldalene og nord for Trøndelag er arten tilfeldig. Den har nådd sitt potensielle areal og har små muligheter for videre fortetning.

Det er uvisst hvordan kvitsteinkløver Melilotus albus kom til landet. Man har antatt at arten kom med ballastjord/vatn (bl.a. funn på begynnelsen av 1800-tallet rundt Akershus og på øyene i indre basseng i Oslo), men enkelte av de tidlige funnene er noe inn i landet og kan tyde på innførsel med grasfrø.

Kombinasjonen med maksimum skår på median levetid og moderat skår på ekspansjonshastighet gir arten et høyt invasjonspotensial.

Arten vurderes å ha en moderat økologisk effekt, hovedsakelig ved eutrofiering (nitrogenfiksering) i naturlig nitrogenfattige naturtyper. Kvitsteinkløver går i all hovedsak på ulike typer skrotemark og i vei- og åkerkanter. Den går også inn i enkelte mindre påvirkete naturtyper, spesielt havstrandkanter og baserikt grunnlende hovedsakelig i Oslofeltet, der den fortrenger sårbare arter ved eutrofiering (hovedgrunnlaget for risikovurderingen 'svært høg'). Til tross for at den en erteplante, ser det ikke ut til at dens nitrogenfiksering påvirker næringsbalansen i mer fuktige og frodige naturtyper hos oss, selv om denne effekten er nevnt i faktaark fra USA (Invasive plant species in Illinois habitats: Sweet Clover). Studier på elvesletter i Alaska antyder at arten kan fasilitere invasjon av andre fremmede arter, muligens gjennom endring av jordbunnsforholdene pga. N-fikseringen (Conn m.fl. 2011) og at den fører til en reduksjon i rekruttering av frøplanter av hjemlige arter (Spellman & Wurtz 2011).

Konklusjon

Kvitsteinkløver vurderes å ha svært høy risiko i norsk natur; dette skyldes en kombinasjon mellom et stort invasjonspotensial og en moderat høy økologisk effekt knyttet til eutrofiering i naturtyper og fortrengning av sårbare og truete arter i enkelte naturtyper, dvs. først og fremst åpen grunnlendt kalkmark i lavlandet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er godt etablert over hele lavlandet på Østlandet til Mjøsregionen og sør til Agder og ved Trondheimsfjorden. Den forekommer årlig med millioner til milliarder av individer. Den skårer derfor maksimum på median levetid. Anslått forekomstareal (med mørketall) er nesten 20 000 km2.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
407,1
Nedre kvartil
379,4
Øvre kvartil
436,7

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32-C-5 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32-C-7 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32-C-15 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32-C-17 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Vi vurderer eutrofiering (nitrogenfiksering) i grunnlendt, tørr mark på kalkgrunn som den viktigste økologiske effekten.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 3800 3 5 10 11400 19000 38000
Utbredelsesområde (km2) 250000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Arten er dokumentert fra alle fylker nord til og med Troms (bare én gang i 1948) og i Nordland med kun 4 og i Nord-Trøndelag med kun 3 forekomster. Arten er også nokså tilfeldig på Vestlandet, men den har noen strøforekomster. Det er ikke utenkelig at arten vil dukke opp med mer stabil forekomst på Vestlandet og i Nord-Norge i framtida. Det antas at arten i all hovedsak har nådd sitt potensielle utbredelsesområde, så vi legger derfor bare inn en svak økning i forekomstareal.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 13200 22000 44000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten synes å ha kommet inn til landet i første halvdel av 1800-tallet, kanskje allerede som etablert i Oslo ("Fæstningen, Græsholmen og omliggende øer. Sporadisk" P.V. Deinboll på herbarieetikett), men med sikker etablering i Oslo-området fra 1860-åra. Fra 1860-tallet og fram til 1910 er svært mange funn knyttet til ballastplasser, slik at dette var en viktig innførselsvei. Arten hadde allerede i 1920 etablert utbredelsesmønsteret i Norge, fra Østlandet, Sørlandet og Bergensområdet nord til Trondheimsområdet, men det har skjedd en meget kraftig fortetning siden. Arten ble først noenlunde hyppig i Østfold i perioden 1921-1940 og i Vestfold, Telemark og Agderfylkene i perioden 1961-1980. I denne siste perioden er allerede mørketallet høgt; i hele 20-årsperioden er det notert 14 "normale" funn for Akershus med Oslo, og bare to funn i indre deler av Oslo, mens J.T. Hovdas spesialundersøkelse av ugras i indre Oslo i de to årene 1969-1970 alene omfatter 55 innsamlinger. I dag er kvitsteinkløver meget godt etablert over hele låglandet på Østlandet nord til Mjøsregionen og sør til Agder og ved Trondheimsfjorden. Forekomstene på Vestlandet er noe mindre stabile, og i fjelldalene og nord for Trøndelag er arten tilfeldig. Den har nådd sitt potensielle areal og har små muligheter for videre fortetning.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1821 1860 Oslo (minst fire forekomstruter, udatert, men før 1861) 16
( 16   *  1)
OsA
1861 1880 56
( 56   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Va,Mr
1881 1900 152
( 152   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ho
1901 1920 192
( 192   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,St
1921 1940 208
( 208   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Ho,St,Nt
1941 1960 244
( 244   *  1)
Øs,OsA,Op,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,St,Nt,No,Tr
1961 1980 496
( 496   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St
1981 2000 460
( 460   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,Mr,St
2001 2016 3336
( 3336   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Mr,St,Nt,No
1861 2016 4148
( 4148   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Sør- og Mellom-Europa, Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia), Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Har kommet inn med ballastjord (fra naturlig utbredelsesområde) og kanskje med grasfrø.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1821-1860

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1821-1860 Oslo: flere steder 1861-1870 Oslo: flere steder

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU fremtidig 2.0-4.9
  • Eutrofiering
2.0-4.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T12 Strandeng
0.0-1.9
0.0
T32-C-5 svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Eutrofiering
2.0-4.9
T32-C-7 sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Eutrofiering
2.0-4.9
T32-C-15 svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Eutrofiering
2.0-4.9
T32-C-17 sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Eutrofiering
2.0-4.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Melilotus_albus.xlsx (640384 kB)
  • Melilotus_albus.csv (93387 kB)
    Scriptet er kjørt med mørketallsintervall mellom 3 og 10 og med p=2. Det er en kraftig økning i rapporterte forekomster de siste ti årene, men det skyldes i hovedsak fokuserte undersøkelser på enkeltarter gjennom artsobservasjoner. Scriptets forutsetning om varige funn holder nok ikke for denne toårige arten, men resultatet virker likevel rimelig.

Referanser

  • Turkington, R.A., Cavers, P.B. & Rempel, E. 1978. The biology of Canadian weeds. 29. Melilotus alba Desr. and M. offiinalis (L.) Lam. Can. J. Plant Sci. 58: 523-537
  • Conn, J.S., Werdin-Pfisterer, N.R., Beattie, K.L. & Densmore, R.V. 2011. Ecology of Invasive Melilotus albus on Alaskan Glacial River Floodplains Arctic, Antarctic, and Alpine Research 43(3): 343-354
  • Spellman, B.T. & Wurtz,T.L. 2011. Invasive sweetclover (Melilotus alba) impacts native seedling recruitment along floodplains of interior Alaska Biol. Invasions 13: 1779-1790
  • Illinois Cooperative Agricultural Pest Survey. Invasive Plant Species in Illinois Habitats: Sweet Clover
  • Gucker, C.L. 2009. Melilotus alba, M. officinalis. In: Fire Effects Information System, [Online]. U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Rocky Mountain Research Station, Fire Sciences Laboratory

URI

  • Invasive Species Compendium: Melilotus albus

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Melilotus albus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 21. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1551