Melampyrum nemorosum blåmarimjelle

Blåmarimjelle Melampyrum nemorosum er en ettårig lekkerbisken som vokser spontant i store deler av Europa nord til Sør-og Øst-Sverige, men som (ennå) ikke har nådd Norge som hjemlig. Arten er på vei inn i Norge, kanskje noen få steder ved spontan spredning fra Sverige (og i så fall hører den ikke med blant fremmede arter).

Arten har i hovedsak kommet inn ved innførsel med tømmer. Den er funnet på tømmerterminaler (Øf Moss fra 2000, Bu Lier fra 1999 og Hurum fra 2003, Vf Sande fra 2003 og Larvik fra 2006), men også noen spredte andre steder uten tilknytning til tømmerimport eller andre opplagte innførselsmåter. Det nordligste funnet er i No Bodø: Festvåg/Svartevanntet hvor den er funnet i 2011 og 2015 og hvor den høres nokså etablert ut. I løpet av de 17 årene siden den først ble observert, er arten funnet rundt 15 steder og er nokså godt etablert på de fleste av dem.

Arten er ettårig med frøreproduksjon, og frøene har vedheng og spres med maur over korte distanser (kanske 50-100 m). Det er ikke utenkelig at denne kan komme (eller har kommet) inn spontant fra Sverige, men den har i hovedsak kommet inn ved innførsel med tømmer. Den er også funnet spredt andre steder uten tilknytning til tømmerimport eller andre opplagte innførselsmåter, og noen steder synes den har blitt dyrket i hager (litt merkelig for en ettårig art med nokså obligat semi-parasittisme). Enkelte av funnene angir spesifikt at den er spredt fra dyrkning.

Arten har et moderat invasjonspotensial på grunn av en begrenset (til moderat) median levetid og en moderat ekspansjonshastighet.

Blåmarimjelle har potensial for å spre seg ut i skog og skogkanter som er dens spontane voksesteder ellers i Europa. Den gjør ingen påviselig skade og er heller en uvanlig attraktiv plante (i den grad vi bør mene noe om det). Det er med andre ord ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Blåmarimjelle vurderes å ha lav risiko i norsk natur, men dette er utelukkende knyttet til artens moderate invasjonspotensial. Uten noen negative økologiske effekter, har den har den jo heller ingen risiko å snakke om.