Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Papaver cambricum gul valmuesøster

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Gul valmuesøster Papaver cambricum (tidligere Meconopsis cambrica) er en flerårig, men ikke svært langlevd urt. Den har effektiv frøreproduksjon i landet. Frøene spres ved å slynges ballistisk ut av kapslene, over korte distanser. Arten stammer fra Vest-Europa og finnes spontant nord til England.

Første forvilling er registrert så sent som i 1962 i Ro Karmøy: Skudeneshavn, men arten kan da allerede ha vært etablert på Vestlandet (Rogaland - Hordaland). Deretter har den økt jamt på Vestlandet mens noen forekomster på Østlandet har vært stabile, men ikke ekspansive. Artens forekomster er i hovedsak i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Arten har stort og varig potensiale over hele Vestlandet og vestre Sørlandet (Vest-Agder), men kanskje ikke ellers i landet. Den blir knapt samlet og dokumentert av vestlendingene, til tross for at den nå er vanlig mange steder, f.eks. over store deler av Bergen by og omegn.

Gul valmuesøster er innført som en hagestaude trolig først i siste halvdel av 1900-tallet. Den sprer seg fra hager, med frø og ved utkast.

Arten har et stort invasjonspotensial med lang median levetid i landet og en moderat ekspansjonshastighet.

Arten har ingen kjente negative økologiske effekter. Den har etablert seg meget sterkt på Sørvestlandet og Vestlandet på vei- og stikanter, i skogkanter og i hagekanter, vesentlig på ulike typer skrotemark (vid betydning). Den har ikke noen betydelig fortrengningseffekt og forventes heller ikke å få det.

Konklusjon

Gul valmuesøster vurderes til potensielt høg økologisk risiko utelukkende på grunn av et stort invasjonspotensial.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Forekomstareal (mørketall inkludert) ligger på 2400 km2. Dette tilsier NT etter B2-kritieriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
319
Nedre kvartil
244
Øvre kvartil
418

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral sone og til noe oseaniske seksjoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 400 3 6 9 1200 2400 3600
Utbredelsesområde (km2) 120000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Basert på funn er forekomstarealet omtrent 10-doblet de siste 50 årene, men vi anslår konservativt bare en tredobling de kommende 50 år. Arten har et stort og varig potensial over hele Vestlandet og vestre Sørlandet (Vest-Agder), men kanskje ikke ellers i landet. Vi kjenner imidlertid også stabile forekomster på søndre Østlandet og angir kystfylkene fra Østfold til Møre og Romsdal som potensielt utbredelsesområde.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 3600 7200 10800

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Første forvilling er registrert så sent som i 1962 i Ro Karmøy: Skudeneshavn, men arten kan da allerede ha vært etablert på Vestlandet (Rogaland - Hordaland). Deretter har den økt jamt på Vestlandet mens noen forekomster på Østlandet har vært stabile, men ikke ekspansive. Artens forekomster er i hovedsak i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Arten har stort og varig potensiale over hele Vestlandet og vestre Sørlandet (Vest-Agder), men kanskje ikke ellers i landet. Den blir knapt samlet og dokumentert av vestlendingene, til tross for at den nå er vanlig mange steder, f.eks. over store deler av Bergen by og omegn.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1941 1960 Oslo: Tøyen 1947 (produksjonsareal) 4
( 4   *  1) 		OsA
1961 1980 Ro Karmøy: Skudneshavn 1962 28
( 28   *  1) 		OsA,Va,Ro
1981 2000 144
( 144   *  1) 		Va,Ro,Ho,Sf,No
2001 2016 344
( 344   *  1) 		OsA,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,Nt
1962 2016 420
( 420   *  1) 		OsA,Bu,Ve,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Vest-Europa, hjemlig nord til England.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1947

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1947 Oslo: Tøyen
Norsk natur 1962 Ro Karmøy: Skudeneshavn

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Papaver cambricum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1537