Sisymbrium loeselii strisennep

Strisennep Sisymbrium loeselii er en ett- til toårig urt som formerer seg med frø. Frøene spres passivt, men norsk utbredelse tyder på at spredning med havstrømmer kan være effektivt, kanskje også med fugl som ferdes på og nær stranda. Arten stammer fra Mellom- og Øst-Europa, Vest- og Sentral-Asia, og er varmekrevende og tørketolerant.

De vanligste innførselsveiene for strisennep har vært med ballastjord fra 1876, kornimport (forekomst ved møller) fra sist på 1800-tallet, og muligens en sjelden gang som forurensning i engfrø. Disse er uaktuelle i dag eller gir seg mindre utslag enn tidligere i floraen av fremmede arter. Med unntak av møllefunn i Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag er arten funnet bare i lavland/kyststrøk fra Østfold til Vest-Agder. Den viser litt tegn til å være i spredning i dag på øyene i indre Oslofjord, hvor den er i ferd med å naturalisere seg: Ak Nesodden (Langøyene fra 1936, Steilene fra 1964, Husbergøya fra 1993) og Oslo (Malmøya fra 1977, Bleikøya fra 1989, Gressholmen fra 1991, Rambergøya fra 1993, Bleikøykalven fra 2001). Noe naturalisering ser også ut til å finne sted lengre ute i fjorden: Vf Horten (Bastøya fra 1962) og Larvik (Svenner fra 1997). Hoveddelen av naturaliseringen skjer på grunnlendt kalkmark. Arten inngår nå i den naturlige vegetasjonen uten å fortrenge. Vi kan forvente økning etter hvert som arten sprer seg til nye øyer og nes. Arten er også et stabilt ugras i havneområdet i Oslo by og i en viss økning her.

Arten er innført med ballastjord, som forurensning i korn, og kanskje noen enkelt gang med grasfrø. Videre spredning skjer trolig oftest med havstrømmer, kanskje en sjelden gang med fugl.

Invasjonspotensialet er begrenset, en kombinasjon av begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Ekspansjonen begrenses av mangel på egnete voksesteder (tørt grunnlende på kalk) og mulighetene for å komme mellom dem (områdene er skilt av brakkvatn).

Ingen negativ økologisk effekt av denne arten er kjent, foreløpig. Arten er i ferd med å naturalisere seg, særlig ved indre Oslofjord. Naturaliseringen skjer på grunnlendt kalkmark, en prioritert naturtype. Arten inngår nå i den naturlige vegetasjonen uten å fortrenge. Vi kan forvente økning etter hvert som arten sprer seg til nye øyer og nes. Arten er også et stabilt ugras i havneområdet i Oslo by og i en viss økning her. Det er lite sannsynlig at den i fremtiden vil øke arealet vesentlig og/eller bli et økologisk problem.

Strisennep vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.