Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Sisymbrium loeselii strisennep

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Strisennep Sisymbrium loeselii er en ett- til toårig urt som formerer seg med frø. Frøene spres passivt, men norsk utbredelse tyder på at spredning med havstrømmer kan være effektivt, kanskje også med fugl som ferdes på og nær stranda. Arten stammer fra Mellom- og Øst-Europa, Vest- og Sentral-Asia, og er varmekrevende og tørketolerant.

De vanligste innførselsveiene for strisennep har vært med ballastjord fra 1876, kornimport (forekomst ved møller) fra sist på 1800-tallet, og muligens en sjelden gang som forurensning i engfrø. Disse er uaktuelle i dag eller gir seg mindre utslag enn tidligere i floraen av fremmede arter. Med unntak av møllefunn i Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag er arten funnet bare i lavland/kyststrøk fra Østfold til Vest-Agder. Den viser litt tegn til å være i spredning i dag på øyene i indre Oslofjord, hvor den er i ferd med å naturalisere seg: Ak Nesodden (Langøyene fra 1936, Steilene fra 1964, Husbergøya fra 1993) og Oslo (Malmøya fra 1977, Bleikøya fra 1989, Gressholmen fra 1991, Rambergøya fra 1993, Bleikøykalven fra 2001). Noe naturalisering ser også ut til å finne sted lengre ute i fjorden: Vf Horten (Bastøya fra 1962) og Larvik (Svenner fra 1997). Hoveddelen av naturaliseringen skjer på grunnlendt kalkmark. Arten inngår nå i den naturlige vegetasjonen uten å fortrenge. Vi kan forvente økning etter hvert som arten sprer seg til nye øyer og nes. Arten er også et stabilt ugras i havneområdet i Oslo by og i en viss økning her.

Arten er innført med ballastjord, som forurensning i korn, og kanskje noen enkelt gang med grasfrø. Videre spredning skjer trolig oftest med havstrømmer, kanskje en sjelden gang med fugl.

Invasjonspotensialet er begrenset, en kombinasjon av begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Ekspansjonen begrenses av mangel på egnete voksesteder (tørt grunnlende på kalk) og mulighetene for å komme mellom dem (områdene er skilt av brakkvatn).

Ingen negativ økologisk effekt av denne arten er kjent, foreløpig. Arten er i ferd med å naturalisere seg, særlig ved indre Oslofjord. Naturaliseringen skjer på grunnlendt kalkmark, en prioritert naturtype. Arten inngår nå i den naturlige vegetasjonen uten å fortrenge. Vi kan forvente økning etter hvert som arten sprer seg til nye øyer og nes. Arten er også et stabilt ugras i havneområdet i Oslo by og i en viss økning her. Det er lite sannsynlig at den i fremtiden vil øke arealet vesentlig og/eller bli et økologisk problem.

Konklusjon

Strisennep vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Veletablert i mer enn 10 forekomster og med store individtall. I økning. Estimert forekomstareal på 144 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
65
Nedre kvartil
62
Øvre kvartil
69

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Stabile bestander er trolig begrenset til varmere og tørrere deler av boreonemoral sone, dvs. søndre Østlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 48 2 3 5 96 144 240
Utbredelsesområde (km2) 2100
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

En langsom ekspansjon langs Oslofjorden kan forventes. Vi anslår de søndre Østlandsfylkene som potensielt utbredelsesområde og anslår en økning på 50 % i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 144 216 360

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

De vanligste innførselsveiene for strisennep har vært med ballastjord fra 1876, kornimport (forekomst ved møller) fra sist på 1800-tallet, og muligens en sjelden gang som forurensning i engfrø. Disse er uaktuelle i dag eller gir seg mindre utslag enn tidligere i floraen av fremmede arter. Med unntak av møllefunn i Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag er arten funnet bare i lavland/kyststrøk fra Østfold til Vest-Agder. Den viser litt tegn til å være i spredning i dag på øyene i indre Oslofjord, hvor den er i ferd med å naturalisere seg: Ak Nesodden (Langøyene fra 1936, Steilene fra 1964, Husbergøya fra 1993) og Oslo (Malmøya fra 1977, Bleikøya fra 1989, Gressholmen fra 1991, Rambergøya fra 1993, Bleikøykalven fra 2001). Noe naturalisering ser også ut til å finne sted lengre ute i fjorden: Vf Horten (Bastøya fra 1962) og Larvik (Svenner fra 1997). Hoveddelen av naturaliseringen skjer på grunnlendt kalkmark. Arten inngår nå i den naturlige vegetasjonen uten å fortrenge. Vi kan forvente økning etter hvert som arten sprer seg til nye øyer og nes. Arten er også et stabilt ugras i havneområdet i Oslo by og i en viss økning her.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo 1876 1878 8
( 8   *  1)
OsA
1881 1900 40
( 40   *  1)
Øs,OsA,Aa
1901 1920 72
( 72   *  1)
OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ho,St
1921 1940 36
( 36   *  1)
OsA,Bu,Te,Ro,St
1941 1960 28
( 28   *  1)
Øs,OsA,Te,Ho
1961 1980 44
( 44   *  1)
OsA,Ve,Te
1981 2000 52
( 52   *  1)
OsA,Ve,Te,Sf
2001 2016 36
( 36   *  1)
OsA,Bu,Ve,Te
1960 2016 Stabile og antatt stabile forekomster 48
( 48   *  1)
OsA,Ve,Te

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Mellom- og Øst-Europa, Vest- og Sentral-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Innkommet med ballastjord og som forurensning med korn, mest trolig fra naturlig utbredelsesområde (rundt Svartehavet kanskje).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1876

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1876 Oslo: Akershus

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 0.0-1.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32-C-5 svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-7 sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-15 svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-17 sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Sisymbrium loeselii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1531