Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Abies alba edelgran

Gjelder for Norge med fastland.

Ikke vurdert - utenfor avgrensingen NR

Arten har vært etablert med en fast reproduserende bestand i Norge per 1800.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert

Begrunnelse

Edelgran Abies alba ble, på samme måte som europalerk, introdusert av brødrene von Langen som arbeidet i Norge fra 1736 til 1746. Den første kjente plantingen av edelgran ble foretatt ved Forstmannshytten ved Hengsvatn på Meheia i Kongsberg kommune i Buskerud fylke i 1745. Fra disse forsøksplantingene forynget edelgran seg villig, og foryngelsen er beskrevet en rekke ganger i forstlig sammenheng (Myhrwold 1928, Robak 1950, Opsahl 1948, Børset 1960, Opsahl 1967). Undersøkelser foretatt i 1912 påviste to levende edelgraner fra de eldste plantingene (Myhrwold 1928), og i 1948 ble det ved bruk av tilvekstbor bestemt en alder som samsvarte med plantetidspunkt i 1745. Det ble også påvist en god del gjenvekst av edelgran, hvorav noen ble flyttet til arboretet ved skogmuseet på Elverum (Robak 1950). Edelgran i fri stilling kan sette kongler med spiredyktig frø alt fra 30 års alder (Nedkvitne 1966), og det regnes derfor ned at det er sannsynlighetsovervekt for at edelgran har vært fast reproduserende i norsk natur før 1800. Med dette som bakgrunn risikovurderes ikke edelgran etter dagens retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter.

Edelgran er naturlig utbredt i fjellområdene i Mellom-Europa. Den har et totalt tilplantet areal i norsk skog på ca. 20 km2 - spredt i lavereliggende områder i Sør-Norge og nord til Lofoten (Nygaard 2009). I tillegg har den lenge vært et av de oftest dyrkete bartrær for pryd, spesielt i gamle parker og hager. En stor del, kanskje en hoveddel, av spredningen i norsk natur kommer fra parker og hager, ikke fra skogbruk. Skognæringen kyst opplyser i en innsynskommentar at: “Det bør tas med i underlaget at den historiske, forstlige bruken av Abies alba hyppig har vært som (innplantet) innblandingstre (både solitært og grupper) i kulturfelt, men også i naturskog av lauv- og furu.” I bestand setter edelgran rikelig med frø fra 50-60 års alder av (Børset 1985). Sammenlignet med gran Picea abies har edelgran noe større krav til jordsmonn, og den vokser godt på kalk- og leirholdig mineraljord. Også varmekravet er større enn for vanlig gran. På Vestlandet angripes den av edelgranlus Dreyfusia (Børset 1985). Edelgran er svært skyggetålende og bestand kan ha høy tetthet, noe som kan skygge ut andre arter. Arten har ikke frøbank, men den har ofte en ”bank” av frøplanter og ungplanter på noen cm eller dm. Slike bestand der skogbotnen har et ofte tett skikt av småvokste ungplanter av omtrent samme høgde kan sees f.eks. ved Alby på Jeløya i Øf Moss (R. Elven m. fl. pers. obs.), på Løkenes i Ak Asker (foto i Sabimas rapport om fremmede treslag i naturreservater 2018) og ved Lier sykehus i Bu Lier (R. Elven, pers. obs.). Disse småplantene står klare til å vokse opp dersom hogst eller vindfall skaper en åpning. Den lokale foryngelsen er derfor ofte omfattende, likeså spredning inn i lauvskog der utskygging ikke hemmer ungplantene på samme vis som i et bestand av edelgran. Oddvar Skre sier i en innsynskommentar at: “Edelgran produserer spiredyktig frø som er tilpassa klimaet i Vest-Norge på same måte som sitka, og kan truga artsmangfaldet på lynghei, ved å skygga ut andre lyskrevande artar, for eksempel furu og bjørk. Den har relativt lette frø som spreier seg raskt ut i open mark frå plantefelt (ca 5 m/år).” Arten har etablert seg i en rekke verneområder, f.eks. på flere av øyene i Færder nasjonalpart (samlingsdata fra Bjerkøya i Nøtterøy og Burøya og Ildverket i Tjøme, Vf) og er en trussel mot lokalt artsmangfold, med negative effekter på truete/sårbare planter, noe som ville gitt stor økologisk effekt ved en vurdering. Imidlertid blir dens lokalt gode foryngelse sterkt hemmet av hjortedyrbeiting og frostskader (se Østraat 1999, Skre 2000, Nygaard 2009). I samsvar med dette fant Tonjer (2011) i en undersøkelse i Ak Ås, en sterk kontrast mellom stor mengde spireplanter og lav andel større individer; noe som kan bety at undersøkelsen er foretatt i sluttet skog med stagnerende ungplanter av edelgran.

Edelgran ble i 2012 risikovurdert da tidspunkt for etablering i Norge ble vurdert som mer usikkert den gangen. Den ble da vurdert til høy risiko på grunn av negative virkninger hovedsakelig knyttet til løvskog. Hvis den kommer inn i noen mengde, endrer den lysforholdene om våren og høsten, og den endrer fysisk og kjemisk karakter på strøfallet. Invasjon av edelgran kan føre til mye mørkere skog der våraspektet svekkes eller forsvinner, og endring fra lauvskogs- til barskogs-miljø vil også påvirke moser, invertebrater og sopp. Det er observert at edelgran kan bli lokalt dominerende og trolig har potensial til å skygge ut andre arter i lokal målestokk. De nye beregningsmåtene for invasjonspotensial har blitt anvendt på datamaterialet (og analysene er lagt inn i databasen). Estimert forekomstareal på over 14.000 km2 tilsier meget lang median levetid, og beste estimat for ekspansjonshastighet er over 500 m/år, noe som sammenlagt gir øverste skår på invasjonspotensial. Med de kjente skadevirkningene ville arten, dersom den hadde blitt risikovurdert i inneværende vurderingsrunde, blitt vurdert til svært høy risiko.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 1440 5 10 15 7200 14400 21600
Utbredelsesområde (km2) 300000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1740 1900 120
( 120   *  1)
Data fra skogbruket. Gjelder trolig produksjonsareal. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No
1900 1964 800
( 800   *  1)
Data fra Nedkvitne (1966). Dessuten data fra skogbruket, gjelder trolig produksjonsareal.
1965 2016 2000
( 2000   *  1)
Data fra skogbruket. Gjelder trolig produksjonsareal. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1861 1880 Oslo: Bygdøy 1871 4
( 4   *  1)
Samlings- og artsbankdata OsA
1881 1900 VA Flekkefjord: Hidra 1900 4
( 4   *  1)
Samlings- og artsbankdata Va
1901 1920 12
( 12   *  1)
Samlings- og artsbankdata OsA,Bu
1921 1940 12
( 12   *  1)
Samlings- og artsbankdata OsA,Aa,Va
1941 1960 24
( 24   *  1)
Samlings- og artsbankdata Øs,OsA,He,Aa,Mr
1961 1980 72
( 72   *  1)
Samlings- og artsbankdata OsA,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt
1981 2000 220
( 220   *  1)
Samlings- og artsbankdata Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Aa,Va,Ho,Sf,Mr,St,Nt
2001 2017 1260
( 1260   *  1)
Samlings- og artsbankdata Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1871 2017 1440
( 1440   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Mellom-Europa og fjellstrøk i nordre Middelhavsområdet.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Frø fra Tyskland innført av von Langen rundt 1745. Senere innførsler kan være fra ulike kilder.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1745

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1745 Bu Kongsberg: Meheia 1770 Bu Kongsberg: Meheia
Norsk natur 1770 Bu Kongsberg: Meheia 1800 Bu Kongsberg: Meheia 1770 Bu Kongsberg: Meheia 1800 Bu Kongsberg: Meheia

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 50

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Abies alba_ny.csv (32292 kB)
    Samlings- og artsbankdata
  • Abies alba_ny.xlsx (157806 kB)
    Analyse med mørketallsintervall 5-15 og knekkpunkt for observerbarhet. Knekkpunkt i 2003 (nokså sammenfallende med artsobservasjoner og gps-registrering), med 9 ganger større sjanse for observasjon etter.

Referanser

  • Østraat, R. 1999. Registrering av foryngelse i ti bestand med fremmede bartrær Hovedoppgave i skogskjøtsel, Inst for skogfag, NLH
  • Tonjer, A.T. 2011. Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås Masteroppgave UMB, Inst for plante og miljøvitenskap 103
  • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
  • Skre, O. 2000. Registrering av framande treslag i verneområde for barskog i Hordaland med vurdering av spreiingsfare Oppdragsrapport fra Norsk institutt for skogforskning (NISK) 24/00: 28 + vedlegg
  • Stohlgren, T.J., Barnett, D.T., Jarnevich, C.S., Flether, C. og Kartesz, J. 2008. The myth of plant species saturation Ecology Letters 11: 313-326
  • Øyen, B.H. Andersen, H.L. Myking, T. Nygaard, P.H. Stabbetorp, O.E. 2009. En vurdering av økologisk risiko ved bruk av introduserte bartreslag i Norge. Forskning fra Skog og landskap 1/09
  • Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T., Nygaard, P.H., Stabbetorp, O.E. 2009. Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge Viten fra Skog og landskap 01/09: 1-40
  • Nygaard, P.H. 2009. Vanlig edelgran Abies alba Artsdatabankens faktaark 103: 1-2
  • Myhrwold, A.K. 1928. Skogbrukslære. Forelesninger ved Norges landbrukshøgskole 790
  • Opsahl, A. 1967. I Holzförsternes fotspor Tidsskrift for skogbruk 75: 388-422
  • Opsahl, W. 1948. Litt om skogkulturen gjennom tidene. Det norske skogselskap gjennom 50 år. Bind2: 105-118
  • Børset, O. 1960. Såing og planting. Litt historikk. Stensilert kompendium for undervisning i skogskjøtsel. Institutt for skogskjøtsel, Norges Landbrukshøgskole. Pp. 78-92.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Abies alba, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/152