Lysichiton americanus skunkkala

Skunkkala Lysichiton americanum er en grovvokst, flerårig urt fra Stillehavsområdet i vestre Nord-Amerika, fra Nord-California nord til Sør-Alaska. Den blir opp til 50 cm høg (men ofte over 1 m brei). Den har frøformering og danner også kloner som kan fragmenteres. Fruktene er saftige og spres med fugl, potensielt over betydelig avstand (km). Arten er knyttet til våtmark, med eller uten skogsjikt. Den tåler skygge godt, men frøreproduserer bare der det er noe lys.

Skunkkala er nå funnet 15 steder, med tydelig økning i funnfrekvens etter 2000. Første funn ble gjort i 1985 i AA Arendal: Færvik, der den ved første innsamling i 1994 ble notert slik: "i våtmark ved nedlagt skole. Gammel, "kjent" lokalitet. Første gang besøkt av KMN i 1985 (flere fotos foreligger i arkivet). Kjell Magne Olsen opplyser 8.6.1994: av 2-300 individer var 83 store planter, av disse var 20-30 i blomst." I 2005 noteres det: "Stor bestand i sump nedover langs bekk, vond lukt." Senere funn er gjort i Øf Hvaler: Spjærøy i 2017, Ak Bærum: Vøyenenga fra 2010, Ro Vindafjord: Båtvika fra 2007, Kyrkjehølen fra 2008. Ho Bergen: Berlevatnet fra 2010, Os: Lepsøy i 2015, Tysnes: Stora Bjørnøy i 2016, Kvinnherad: Sandvoll i 1999, og MR Skodje: Solnør i 2017. Ved Berlevannet i 2010: "Nesttun, Berlevannets SV-side, like innenfor vannspeilet. I lysåpent ørevier-svartor-kratt m bjørk, på område dominert av Comarum. Ca. 15 planter over 7 x 5 m, fra store og grove, opp til 1 m høye, til småplanter, m stor avstand ml enkeltplantene." Arten har stort potensial for videre spredning og etablering i Norge.

Arten er innført som hageplante og spres ut fra hager med utkast og med fuglespredte frukter.

Invasjonspotensialet er moderat, i en kombinasjon av moderat lang median levetid og begrenset (til moderat) ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten (120-210 m/år) kan være undervurdert; flere nye funn i 2016-2017 er ikke kommet med blant de koordinatfestete opplysningene som ligger til grunn for beregningen.

Arten vurderes å ha middels økologiske effekter. Den er meget storvokst og kan fortrenge stedegne arter, om enn i beskjeden grad foreløpig. Naturtypene som arten invaderer, inneholder sårbare arter som kan bli påvirket.

Skunkkala vurderes til høg økologisk risiko, på grunn av et moderat invasjonspotensial og middels økologiske effekter. Arten frøreproduserer og danner bestand i Norge, men har noe begrenset spredningsevne. Den plantes nokså lite fordi den er en spesialist i sump- og dam-anlegg, noe som ikke er vanlig (foreløpig) i norske hager. Arten er en langlevd flerårig urt, opp til 50 cm høg (men ofte over 1 m brei). Den er etablert i norsk natur - i flommark - med få forekomster foreløpig, men med markert økning de siste 20 år. Arten kan bli meget storvokst (eller rettere: breivokst) og trenger bort det meste andre som vokser der. Dette skjer foreløpig bare lokalt i Norge, men med en populasjon på 200-300 individer i AA Arendal: Færvik alene (og trolig det samme langs Sandvikselva i Ak Bærum), fortrenger arten opplagt en del. Mer fortrengning kan forventes når arten blir hyppigere.