Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Lycium barbarum bukketorn

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Bukketorn Lycium barbarum er en meget langlevd, slyngende busk med skudd opp til 2-4 m. Den er en hagebusk fra Kina. Den er uregjerlig stygg, småblomstret og lite brukt, men den frøreproduserer, og de saftige røde bærene ettertraktes av fugl som sprer dem direkte fra hager til skogkanter, kratt, berg og strand, potensielt over lange avstander (km). Arten danner bestander i Norge, spesielt i krattskog, skogkanter og på berglendt mark, oftest på litt baserik grunn. Bestandene er aldri særlig store. Arten brukes nesten ikke lengre i hager og er nå avhengig av egenspredning, noe som skjer, men langsomt. Vi skal imidlertid ikke langt sør for Norge før denne er ganske så aggressiv (Sør- og Øst-Sverige, Danmark, Tyskland, Mellom-Europa; R. Elven observ.). Arten kan få en større rolle i norsk natur i framtida enn den har foreløpig.

Bukketorn ble først funnet i 1891 og 1895 i "Ruseløkkbakken" i Oslo, i skråningen mellom Slottsparken og nedre Ruseløkka, i et område som nå er totalt nedbygd. Den ble funnet i Bu Øvre Eiker: Hokksund i 1920, men er aldri gjenfunnet her. Fra 1925 har den vært nokså stabil på Bygdøy i Oslo, fra 1933 og 1936 på henholdsvis Sandøy og Brøtsøy i Vf Tjøme, og fra 1951 på Lyngør i AA Tvedestrand. Effektiv etablering har bare skjedd i disse tre områdene: Oslo-området (Oslo og Ak Nesodden) fra 1925, Vf Tjøme fra 1933, og AA Tvedestrand fra 1951.

Arten er iInnført som hagebusk og spredt ut fra hager med frø; de saftige, røde bærene spises av fugl som sprer frøene. Arten har også viderespredning i naturen med fugl.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten er solid etablert i norsk natur, men på få steder. Til gjengjeld har den vært etablert på flere av disse stedene i snart 100 år.

Vi vurderer at arten ikke har noen økologisk effekt. Arten kan kanskje fortrenge andre arter svært lokalt, men er så sjelden og med så liten spredning at den økologiske effekten er minimal. Det er heller ikke ventet noen større ekspansjon og effekt i kommende tiår.

Konklusjon

Bukketorn vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er etablert i flere lysåpne, tørre naturtyper. Den kan forventes å spre seg ytterligere, men den vil trolig bare ha begrensete økologiske skadevirkninger i Norge. Lengre sør i Mellom-Europa og også i Sørøst-Sverige danner den store, tette kratt som endrer strukturen i de naturtypene den inntar, men den har foreløpig ikke vist slike tendenser i Norge i de snart hundre årene den har vært etablert i norsk natur. Den er imidlertid robust, jfr. følgende merknad på et herbarieark fra Vf Larvik: Ula i 1995: "Har vært der i minst 100 år, og har overlevd diverse utrydningsforsøk".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Meget stabil i snart 100 år med minst 10, kanskje over 20 forekomster og trolig over 100 individer, kanskje over 250. Tilsier rødlistekategori VU (median levetid over 60 år) heller enn det som estimert forekomstareal (156 km2) tilsier ut fra B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
D1 D2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
69
Nedre kvartil
57
Øvre kvartil
86

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset til boreonemoral sone og til rimelig sommervarme- og tørre områder (Sørlandet og sørligste Østlandet).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 52 3 5 78 156 260
Utbredelsesområde (km2) 10700
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 40

Potensiell utbredelse

Potensielt utbredelsesområde anslås til de sørlige delene av Østlandet og Sørlandet. Vi antar at hoveddelen av utbredelsen er kjent og at ekspansjonen de kommende 50 år vil være langsom, som den har vært inntil nå. Arten dyrkes lite (den er ikke spesielt attraktiv, med rotete vekstform), men forvilles lett med saftige frukter.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 100 180 300

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Bukketorn ble først funnet i 1891 og 1895 i "Ruseløkkbakken" i Oslo, i skråningen mellom Slottsparken og nedre Ruseløkka, i et område som nå er totalt nedbygd. Den ble funnet i Bu Øvre Eiker: Hokksund i 1920, men er aldri gjenfunnet her. Fra 1925 har den vært nokså stabil på Bygdøy i Oslo, fra 1933 og 1936 på henholdsvis Sandøy og Brøtsøy i Vf Tjøme, og fra 1951 på Lyngør i AA Tvedestrand. Effektiv etablering har bare skjedd i disse tre områdene: Oslo-området (Oslo og Ak Nesodden) fra 1925, Vf Tjøme fra 1933, og AA Tvedestrand fra 1951.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Oslo: "Ruseløkkbakken" 1891 1895 4
( 4   *  1)
OsA
1901 1920 Bu Øvre Eiker: Hokksund 1920 4
( 4   *  1)
Bu
1921 1940 Oslo: Bygdøy Langvik 1925 1927; Vf Tjøme Sandøy 1933, Brøtsøy 1936 1937 12
( 12   *  1)
OsA,Ve
1941 1960 16
( 16   *  1)
Høyst trolig også i Oslo: Bygdøy Øs,Ve,Aa
1961 1980 20
( 20   *  1)
Høyst trolig også i Oslo: Bygdøy Bu,Ve,Aa
1981 2000 24
( 24   *  1)
OsA,Ve,Aa
2001 2016 52
( 52   *  1)
OsA,Ve,Aa
1891 2016 96
( 96   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Øst-Asia: Kina.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagebusk, uvisst hvorfra, men sikkert ikke direkte fra Kina.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1891

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1891 Oslo: "Ruseløkkbakken" 1925 Oslo: Bygdøy, Langvik

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

URI

  • http://www.nobanis.org/speciesInfo.asp?taxaID=854

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lycium barbarum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1505