Lycium barbarum bukketorn

Bukketorn Lycium barbarum er en meget langlevd, slyngende busk med skudd opp til 2-4 m. Den er en hagebusk fra Kina. Den er uregjerlig stygg, småblomstret og lite brukt, men den frøreproduserer, og de saftige røde bærene ettertraktes av fugl som sprer dem direkte fra hager til skogkanter, kratt, berg og strand, potensielt over lange avstander (km). Arten danner bestander i Norge, spesielt i krattskog, skogkanter og på berglendt mark, oftest på litt baserik grunn. Bestandene er aldri særlig store. Arten brukes nesten ikke lengre i hager og er nå avhengig av egenspredning, noe som skjer, men langsomt. Vi skal imidlertid ikke langt sør for Norge før denne er ganske så aggressiv (Sør- og Øst-Sverige, Danmark, Tyskland, Mellom-Europa; R. Elven observ.). Arten kan få en større rolle i norsk natur i framtida enn den har foreløpig.

Bukketorn ble først funnet i 1891 og 1895 i "Ruseløkkbakken" i Oslo, i skråningen mellom Slottsparken og nedre Ruseløkka, i et område som nå er totalt nedbygd. Den ble funnet i Bu Øvre Eiker: Hokksund i 1920, men er aldri gjenfunnet her. Fra 1925 har den vært nokså stabil på Bygdøy i Oslo, fra 1933 og 1936 på henholdsvis Sandøy og Brøtsøy i Vf Tjøme, og fra 1951 på Lyngør i AA Tvedestrand. Effektiv etablering har bare skjedd i disse tre områdene: Oslo-området (Oslo og Ak Nesodden) fra 1925, Vf Tjøme fra 1933, og AA Tvedestrand fra 1951.

Arten er iInnført som hagebusk og spredt ut fra hager med frø; de saftige, røde bærene spises av fugl som sprer frøene. Arten har også viderespredning i naturen med fugl.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten er solid etablert i norsk natur, men på få steder. Til gjengjeld har den vært etablert på flere av disse stedene i snart 100 år.

Vi vurderer at arten ikke har noen økologisk effekt. Arten kan kanskje fortrenge andre arter svært lokalt, men er så sjelden og med så liten spredning at den økologiske effekten er minimal. Det er heller ikke ventet noen større ekspansjon og effekt i kommende tiår.

Bukketorn vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er etablert i flere lysåpne, tørre naturtyper. Den kan forventes å spre seg ytterligere, men den vil trolig bare ha begrensete økologiske skadevirkninger i Norge. Lengre sør i Mellom-Europa og også i Sørøst-Sverige danner den store, tette kratt som endrer strukturen i de naturtypene den inntar, men den har foreløpig ikke vist slike tendenser i Norge i de snart hundre årene den har vært etablert i norsk natur. Den er imidlertid robust, jfr. følgende merknad på et herbarieark fra Vf Larvik: Ula i 1995: "Har vært der i minst 100 år, og har overlevd diverse utrydningsforsøk".