Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | [31] | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3A
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Bukketorn Lycium barbarum er en meget langlevd, slyngende busk med skudd opp til 2-4 m. Den er en hagebusk fra Kina. Den er uregjerlig stygg, småblomstret og lite brukt, men den frøreproduserer, og de saftige røde bærene ettertraktes av fugl som sprer dem direkte fra hager til skogkanter, kratt, berg og strand, potensielt over lange avstander (km). Arten danner bestander i Norge, spesielt i krattskog, skogkanter og på berglendt mark, oftest på litt baserik grunn. Bestandene er aldri særlig store. Arten brukes nesten ikke lengre i hager og er nå avhengig av egenspredning, noe som skjer, men langsomt. Vi skal imidlertid ikke langt sør for Norge før denne er ganske så aggressiv (Sør- og Øst-Sverige, Danmark, Tyskland, Mellom-Europa; R. Elven observ.). Arten kan få en større rolle i norsk natur i framtida enn den har foreløpig.
Bukketorn ble først funnet i 1891 og 1895 i "Ruseløkkbakken" i Oslo, i skråningen mellom Slottsparken og nedre Ruseløkka, i et område som nå er totalt nedbygd. Den ble funnet i Bu Øvre Eiker: Hokksund i 1920, men er aldri gjenfunnet her. Fra 1925 har den vært nokså stabil på Bygdøy i Oslo, fra 1933 og 1936 på henholdsvis Sandøy og Brøtsøy i Vf Tjøme, og fra 1951 på Lyngør i AA Tvedestrand. Effektiv etablering har bare skjedd i disse tre områdene: Oslo-området (Oslo og Ak Nesodden) fra 1925, Vf Tjøme fra 1933, og AA Tvedestrand fra 1951.
Arten er iInnført som hagebusk og spredt ut fra hager med frø; de saftige, røde bærene spises av fugl som sprer frøene. Arten har også viderespredning i naturen med fugl.
Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten er solid etablert i norsk natur, men på få steder. Til gjengjeld har den vært etablert på flere av disse stedene i snart 100 år.
Vi vurderer at arten ikke har noen økologisk effekt. Arten kan kanskje fortrenge andre arter svært lokalt, men er så sjelden og med så liten spredning at den økologiske effekten er minimal. Det er heller ikke ventet noen større ekspansjon og effekt i kommende tiår.
Bukketorn vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er etablert i flere lysåpne, tørre naturtyper. Den kan forventes å spre seg ytterligere, men den vil trolig bare ha begrensete økologiske skadevirkninger i Norge. Lengre sør i Mellom-Europa og også i Sørøst-Sverige danner den store, tette kratt som endrer strukturen i de naturtypene den inntar, men den har foreløpig ikke vist slike tendenser i Norge i de snart hundre årene den har vært etablert i norsk natur. Den er imidlertid robust, jfr. følgende merknad på et herbarieark fra Vf Larvik: Ula i 1995: "Har vært der i minst 100 år, og har overlevd diverse utrydningsforsøk".
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 52 | 3 | 5 | 78 | 156 | 260 | ||
Utbredelsesområde (km2) | 10700 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 100 | 180 | 300 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Bukketorn ble først funnet i 1891 og 1895 i "Ruseløkkbakken" i Oslo, i skråningen mellom Slottsparken og nedre Ruseløkka, i et område som nå er totalt nedbygd. Den ble funnet i Bu Øvre Eiker: Hokksund i 1920, men er aldri gjenfunnet her. Fra 1925 har den vært nokså stabil på Bygdøy i Oslo, fra 1933 og 1936 på henholdsvis Sandøy og Brøtsøy i Vf Tjøme, og fra 1951 på Lyngør i AA Tvedestrand. Effektiv etablering har bare skjedd i disse tre områdene: Oslo-området (Oslo og Ak Nesodden) fra 1925, Vf Tjøme fra 1933, og AA Tvedestrand fra 1951.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1881 | 1900 | Oslo: "Ruseløkkbakken" 1891 1895 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
1901 | 1920 | Bu Øvre Eiker: Hokksund 1920 |
4
( 4 * 1) |
Bu | |||
1921 | 1940 | Oslo: Bygdøy Langvik 1925 1927; Vf Tjøme Sandøy 1933, Brøtsøy 1936 1937 |
12
( 12 * 1) |
OsA,Ve | |||
1941 | 1960 |
16
( 16 * 1) |
Høyst trolig også i Oslo: Bygdøy | Øs,Ve,Aa | |||
1961 | 1980 |
20
( 20 * 1) |
Høyst trolig også i Oslo: Bygdøy | Bu,Ve,Aa | |||
1981 | 2000 |
24
( 24 * 1) |
OsA,Ve,Aa | ||||
2001 | 2016 |
52
( 52 * 1) |
OsA,Ve,Aa | ||||
1891 | 2016 |
96
( 96 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1891 | Oslo: "Ruseløkkbakken" | 1925 | Oslo: Bygdøy, Langvik |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T2 | Åpen grunnlendt mark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | ||
privatpersoners egenimport | Ukjent | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående | |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående | Utkast fra hager. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lycium barbarum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1505