Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Luzula luzuloides hvitfrytle

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kvitfrytle Luzula luzuloides er en flerårig urt med 0,4-1 m høge strå og underjordiske utløpere. Arten kommer fra Mellom-Europa. Den har frøreproduksjon i hele landet. Frøene kan kanskje spres litt med maur (denne arten har ikke så tydelige maurvedheng som de fleste andre artene i slekta), men mer sannsynlig spres frøene passivt ved at de kastes vekk fra de stive stenglene med vind og spres med jetstrømmen langs høghastighetsveier.

Det første funnet av kvitfrytle i AA Risør: Risøya i 1880 er godt dokumentert, men et funn fra Fi Vadsø: "Dalen" ved Jakobselv, fra 1898, har teksten: "Antagelig indkommet med græsfrø for over 20 aar siden." Førstefunnet kan dermed være fra Finnmark og litt før 1880. Vi antar at storparten av de tidligste funnene skyldes bruk av mellomeuropeisk grasfrø i kulturlandskapet spesielt i parker. Arten er kjent fra minst 24 gamle parkanlegg i 20 kommuner og 9 fylker nord til ST Trondheim; sjøl om første funn i mange av disse parkene er fra sen tid, antar vi at arten har stått uoppdaget i lang tid, f.eks. i Rosendal i Ho Kvinnherad 1934, Moldegård i Ho Os 1938, Refne herregård i Øf Halden 1941, Bogstad i Oslo 1951, og Fritzøehus i Vf Larvik 1955. Per Størmer påpeker at arten er funnet i eldre del av parken ved Fritzøehus som ble anlagt i 1863 og impliserer derved arten kan stamme fra den tida. Arten kan ha kommet inn med tyske frøblandinger til landskapsparkene på tidlig 1800-tall, kanskje allerede før 1800 (Per Arvid Åsen pers. komm.). Dette er imidlertid ikke dokumentert. Fra 1930 er det også funn ved jernbanen, først i 1930 i NT Levanger, i 1945 på Nypan stasjon i ST Melhus, og i perioden etter andre verdenskrig er det tallrike funn ved tidligere tyske anlegg. Arten har opplagt kommet inn med mellomeuropeisk hestefôr under krigen og har holdt seg lenge. Den ble funnet på fjellet Lørberen i ST Ørland (tysk stilling) i 1962, på Storfosna i ST Ørland (tysk stilling) i 1994, Marka i VA Farsund 2007, og på flere plasser ved tyske anlegg i Fi Sør-Varanger i 1999 og 2009. Den er trolig en av de mest standhaftige av tyske polemochorer (krigsspredte) i Norge. I de siste årene har den dukket opp i store mengder langs flere nye veianlegg, f.eks. Oslofjordforbindelsen i Bu Hurum og Røyken, opplagt som resultat av at den har vært i det såfrøet som er brukt. Nå har arten kjente forekomster i alle fylker i landet med unntak for Sogn og Fjordane.

Storparten av tidlige funn av kvitfrytle skyldes bruk av mellomeuropeisk grasfrø spesielt i parker i eldre tid og langs veianlegg og jernbaner i nyere tid (langs veier helt fram til 2000-tallet, minst). Arten er også kommet inn med tysk hestefôr fra Mellom-Europa under andre verdenskrig. Nå sprer deg seg ved hjelp av egenspredning.

Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av maksimum skår på forventet median levetid og nest høgeste skår på ekspansjonshastighet. Kvitfrytle har vært i jamn ekspansjon siden den kom til landet og har lenge (i hvert fall siden 1945) vært omtrent uavhengig av utenlandsk import.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Arten er godt etablert i parker og grasmark, litt i åpen skog. Den er fortsatt i spredning, men gjør ikke svært mye av seg og har ikke noen påviselig skadevirkning i norsk natur.

Konklusjon

Kvitfrytle vurderes til potensielt høg risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Den har ingen kjent negativ økologisk effekt.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er dokumentert fra over 150 forekomster og finnes trolig på over 600, med et stort antall fertile enheter (ramets). Estimert forekomstareal (over 2500 km2) tilsier NT etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
196
Nedre kvartil
164
Øvre kvartil
226

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 644 2 4 6 1288 2576 3864
Utbredelsesområde (km2) 280000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 70

Potensiell utbredelse

Det potensielle utbredelsesområdet omfatter hele landet; arten er kjent fra Sørlandskysten til Øst-Finnmark. Den er fortsatt i økning, og vi anslår en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2600 5000 8000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Det første funnet av kvitfrytle i AA Risør: Risøya i 1880 er godt dokumentert, men et funn fra Fi Vadsø: "Dalen" ved Jakobselv, fra 1898, har teksten: "Antagelig indkommet med græsfrø for over 20 aar siden." Førstefunnet kan dermed være fra Finnmark og litt før 1880. Vi antar at storparten av de tidligste funnene skyldes bruk av mellomeuropeisk grasfrø i kulturlandskapet spesielt i parker. Arten er kjent fra minst 24 gamle parkanlegg i 20 kommuner og 9 fylker nord til ST Trondheim; sjøl om første funn i mange av disse parkene er fra sen tid, antar vi at arten har stått uoppdaget i lang tid, f.eks. i Rosendal i Ho Kvinnherad 1934, Moldegård i Ho Os 1938, Refne herregård i Øf Halden 1941, Bogstad i Oslo 1951, og Fritzøehus i Vf Larvik 1955. Per Størmer påpeker at arten er funnet i eldre del av parken ved Fritzøehus som ble anlagt i 1863 og impliserer derved arten kan stamme fra den tida. Arten kan ha kommet inn med tyske frøblandinger til landskapsparkene på tidlig 1800-tall, kanskje allerede før 1800 (Per Arvid Åsen pers. komm.). Dette er imidlertid ikke dokumentert. Fra 1930 er det også funn ved jernbanen, først i 1930 i NT Levanger, i 1945 på Nypan stasjon i ST Melhus, og i perioden etter andre verdenskrig er det tallrike funn ved tidligere tyske anlegg. Arten har opplagt kommet inn med mellomeuropeisk hestefôr under krigen og har holdt seg lenge. Den ble funnet på fjellet Lørberen i ST Ørland (tysk stilling) i 1962, på Storfosna i ST Ørland (tysk stilling) i 1994, Marka i VA Farsund 2007, og på flere plasser ved tyske anlegg i Fi Sør-Varanger i 1999 og 2009. Den er trolig en av de mest standhaftige av tyske polemochorer (krigsspredte) i Norge. I de siste årene har den dukket opp i store mengder langs flere nye veianlegg, f.eks. Oslofjordforbindelsen i Bu Hurum og Røyken, opplagt som resultat av at den har vært i det såfrøet som er brukt. Nå har arten kjente forekomster i alle fylker i landet med unntak for Sogn og Fjordane.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 AA Risør: Risøya fra 1880 4
( 4   *  1)
Aa
1881 1900 24
( 24   *  1)
Øs,OsA,Ve,Ro,St,Fi
1901 1920 24
( 24   *  1)
Øs,OsA,Va,Ho
1921 1940 64
( 64   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ho,Nt
1941 1960 128
( 128   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Ho,Mr,St,No
1961 1980 100
( 100   *  1)
Øs,OsA,Op,Ve,Aa,Va,Ho,Mr,St,Tr
1981 2000 204
( 204   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Mr,St,No,Tr,Fi
2001 2016 220
( 220   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Fi
1880 2016 644
( 644   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Mellom-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Introdusert i østligste Nord-Amerika.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet med grasfrø og andre transporter, mest trolig fra naturlig utbredelsesområde i Mellom-Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1880

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1880 AA Risør: Risøya

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T37-C-2 asfalt, løs betong o.l.
0.0-1.9
0.0
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0
T40-C-1 eng-aktig sterkt endret fastmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T2-C-1 åpen kalkfattig grunnlendt lyngmark
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra levende mat, fôr eller agn Introduksjon Ukjent Ukjent Kun historisk Kommet inn med tysk hestefôr under krigen.
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Trolig kommet inn via togtransport.
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Inngår i enkelte såfrøblandinger brukt av veivesenet til restaurering av veikanter, også i nyere tid.
av trevirke Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Luzula luzuloides, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1494