Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Lunaria annua judaspenger

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 (21) [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Judaspenger Lunaria annua er ettårig, ca. 30-100 cm høg, og med god frøreproduksjon. Frøene er flate og henger fast til breie skulperammer som fraktes med vind over korte distanser. Arten stammer fra Sør-Europa. Den er en gammel hageplante i Norge. Den er funnet forvillet på ulike typer skrotemark, men også i noe baserik skog. Den reproduserer godt, men har tydeligvis hatt problemer med å etablere langvarige bestander. Den var en sjelden plante som kom og gikk fram til 1960-tallet, da den begynte å øke sterkt i funnfrekvens. Vi regner med at dette er effektiv etablering og at arten nå er etablert på en rekke steder i kystområdene.

Judaspenger ble funnet som forvillet så tidlig som i 1869 (Oslo: Bygdøy), men med ytterst få funn, 1-2 per 20 år, fram til 1960-tallet. Fra 1970-tallet har det vært en jamn økning i antall funn, og noe økende stabilitet i forekomstene. Arten er blitt funnet med semi-stabile forekomster (flerårige, men ikke permanente) i kystfylkene fra Østfold til Møre og Romsdal (men aldri i Sogn og Fjordane), og med mer tilfeldige funn i innlandet i Mjøsområdet (He Ringsaker 2007), Trøndelag (ST Trondheim 2006, NT Levanger 2012) og Troms (Tr Tromsø 2015). Arten har potensial for ytterligere fortetning.

Arten er innført som hageplante og spredt ut fra hager med frø (vindspredning).

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til begrenset, som en kombinasjon av moderat (til begrenset) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet (85-145 m/år).

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Arten forekommer bare med små bestander og har ingen fortrengningsevne.

Konklusjon

Judaspenger vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er delvis etablert i Norge og har potensial for ytterligere fortetning. Arten etablerer seg i lysåpen skog, skogkanter og kratt, men bestandene er ofte forbigående. Den er kanskje i en svak økning, men kan ikke tenkes å bli noen trussel mot noe som helst i norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kjent fra 50 lokaliteter de siste 16 år, ofte med mange individer per forekomst. Estimert forekomstareal (600 km2) tilsier VU etter B2-kriteriet. Dataene tilsier en 'standing crop' på mer enn 200-250 individer hvert år, men med stor ustabilitet, dvs. rødlistekategori VU med usikkerhet nedover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
113
Nedre kvartil
88
Øvre kvartil
146

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
I hovedsak begrenset til boreonemoral sone og ikke for kontinentale forhold.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 200 3 5 300 600 1000
Utbredelsesområde (km2) 255000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Potensielt utbredelsesområde for rimelig stabil bestand anslås til boreonemoral og kanskje sørboreal sone i kystfylkene til og med Sør-Trøndelag. Ut fra den sterke økningen i funn de siste 20-30 årene anslår vi konservativt ca. 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 450 900 1500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms ✘
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Judaspenger ble funnet som forvillet så tidlig som i 1869 (Oslo: Bygdøy), men med ytterst få funn, 1-2 per 20 år, fram til 1960-tallet. Fra 1970-tallet har det vært en jamn økning i antall funn, og noe økende stabilitet i forekomstene. Arten er blitt funnet med semi-stabile forekomster (flerårige, men ikke permanente) i kystfylkene fra Østfold til Møre og Romsdal (men aldri i Sogn og Fjordane), og med mer tilfeldige funn i innlandet i Mjøsområdet (He Ringsaker 2007), Trøndelag (ST Trondheim 2006, NT Levanger 2012) og Troms (Tr Tromsø 2015). Arten har potensial for ytterligere fortetning.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo: Bygdøy 1869, trolig også Ho Bergen: Nordåsvannet 1870-årene 8
( 8   *  1) 		OsA,Ho
1881 1900 Oslo; AA Grimstad; Ho Bergen 12
( 12   *  1) 		Øs,Aa,Ho
1901 1920 Vf Holmestrand 1902 4
( 4   *  1) 		Ve
1921 1940 Øf Moss 1937; Ho Stord 1932 8
( 8   *  1) 		Øs,Ho
1941 1960 VA Lyngdal 1954 4
( 4   *  1) 		Va
1961 1980 56
( 56   *  1) 		Te,Va,Ro,Ho
1981 2000 148
( 148   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Mr
2001 2016 200
( 200   *  1) 		Øs,OsA,He,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,Tr
1869 2016 420
( 420   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Sør-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1869

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1869 Oslo: "Ladegaardsøen" [Bygdøy]

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Lunaria annua.xlsx (48203 kB)
  • Lunaria annua.csv (7947 kB)
    Analyse med mørketallsintervall 3-10 og knekkpunkt. Beste estimat for mørketall = 6,5, og knekkpunkt i 1973 med ca. 8 ganger større sjanse for observasjon etter enn før. Estimatet for ekspansjonshastighet kan være for høgt på grunn av at mange av forekomstene er lite stabile.

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lunaria annua, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1485