Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Ingen kjent risiko NK
Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
| Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
| 13 | 23 | 33 | 43 | |
| 12 | 22 | 32 | 42 | |
| [11] | 21 | 31 | 41 | |
| Invasjonspotensial | ||||
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 1
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Strandtiriltunge Lotus glaber er en flerårig urt med frøreproduksjon. Frøene spres nokså passivt. Arten forekommer som hjemlig i store deler av Europa, på og nær strandenger og annen saltpåvirket mark nord til Vest-Sverige og til nordspissen av Jylland (Hartvig 2015). I Norge er den bare funnet på skrotemark i tilknytning til innførselsplasser.
Strandtiriltunge kan kanskje ha potensial til å frøreprodusere i Norge i framtida, men arten har ikke gjort det på regulær basis foreløpig. Den er kommet inn i Norge på fire måter: med ballastjord 1866-1911 (Øf Halden og Fredrikstad, Oslo, VA Mandal og Kristiansand, MR Kristiansund), ved møller 1911-1949 (Ho Bergen, ST Skaun), med krommalm 1953-1954 (Ho Kvam: Ålvik), og med utenlandsk tømmer til tømmerlagre og cellulosefabrikker 1996-nå (Bu Lier og Hurum). Mer langvarige forekomster har den hatt i Oslo (1883-1903), Bu Lier (1996-2000), Hurum (1997-2008), VA Mandal 1872-1884, og ST Skaun 1934-1949. Fra og med 2000 er den bare funnet på flisfyllingene i Bu Lier og Hurum.
Arten er kommet inn med ballastjord, tømmer, krommalm og som forurensning i korn. Det er ingen kjent videre spredning fra innførselsplassene.
Invasjonspotensialet er lite, med lågeste skår på median levetid og ingen ekspansjon (heller en tilbakegang).
Ingen kjent eller forventet negativ økologisk effekt er knyttet til arten.
Strandtiriltunge vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kommer fra Europa og Vest-Asia og forekommer spontant nord til Sør-Skandinavia. Arten har - til tross for 150 års opptreden i Norge - ikke greidd å etablere noen stabil bestand (frøreproduksjon), sjøl om den er observert over flere år på mange steder (noe som er helt normalt for en flerårig art). Dersom den greier det i framtida, så forventes den ikke å utgjøre noe økologisk problem.
En annen sak er at det er større sjanse for at arten vandrer spontant inn i Norge enn for at den innføres antropokort og etablerer seg. Utbredelsen i Danmark og Sverige er slik at vi kan vente oss denne arten som hjemlig innen kort tid, hvis den ikke allerede står noen steder uoppdaget. I så fall vil arten miste sin status som fremmed.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 1 < 10 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 1 < 50 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
| Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
| Bestandsstørrelse | ||||||||
| Forekomstareal (km2) | 8 | 1 | 1 | 3 | 8 | 8 | 24 | |
| Utbredelsesområde (km2) | 1 | |||||||
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
|---|---|---|---|
| Potensielt forekomstareal (km²) | 0 | 4 | 8 |
| Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
|---|---|---|---|---|
| Øs | Østfold | ✘ | ||
| OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
| He | Hedmark | |||
| Op | Oppland | |||
| Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
| Ve | Vestfold | ✘ | ||
| Te | Telemark | ✘ | ||
| Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
| Va | Vest-Agder | ✘ | ||
| Ro | Rogaland | ✘ | ||
| Ho | Hordaland | |||
| Sf | Sogn og Fjordane | |||
| Mr | Møre og Romsdal | |||
| St | Sør-Trøndelag | |||
| Nt | Nord-Trøndelag | |||
| No | Nordland | |||
| Tr | Troms | |||
| Fi | Finnmark | |||
| Sv | Svalbard med sjøområder | |||
| Jm | Jan Mayen |
Strandtiriltunge kan kanskje ha potensial til å frøreprodusere i Norge i framtida, men arten har ikke gjort det på regulær basis foreløpig. Den er kommet inn i Norge på fire måter: med ballastjord 1866-1911 (Øf Halden og Fredrikstad, Oslo, VA Mandal og Kristiansand, MR Kristiansund), ved møller 1911-1949 (Ho Bergen, ST Skaun), med krommalm 1953-1954 (Ho Kvam: Ålvik), og med utenlandsk tømmer til tømmerlagre og cellulosefabrikker 1996-nå (Bu Lier og Hurum). Mer langvarige forekomster har den hatt i Oslo (1883-1903), Bu Lier (1996-2000), Hurum (1997-2008), VA Mandal 1872-1884, og ST Skaun 1934-1949. Fra og med 2000 er den bare funnet på flisfyllingene i Bu Lier og Hurum.
| Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1861 | 1880 | Øf Halden 1873 (ballast); MR Kristiansund 1866 (ballast) |
8
( 8 * 1) |
Øs,Mr | |||
| 1881 | 1900 | Oslo 1883 1889 (ballast); VA Kristiansand 1883-1900 (trolig ballast), Mandal 1884 (ballast) |
16
( 16 * 1) |
OsA,Va | |||
| 1901 | 1920 | Øf Fredrikstad 1910-1911 (ballast); Oslo 1903 (ballast); Ho Bergen 1911 (mølle) |
12
( 12 * 1) |
Øs,OsA,Ho | |||
| 1921 | 1940 | ST Skaun 1934 1938 1939 (mølle) |
4
( 4 * 1) |
St | |||
| 1941 | 1960 | Ho Kvam 1953 1954 (krommalm); ST Trondheim 1945 1947, Skaun 1945-1949 (mølle) |
12
( 12 * 1) |
Ho,St | |||
| 1981 | 2000 | Bu Lier 1996 1999 (tømmer), Hurum 1997 1999 (tømmer) |
8
( 8 * 1) |
Bu | |||
| 2001 | 2016 | Bu Lier 2000 (tømmer), Hurum 2001-2008 (tømmer) |
8
( 8 * 1) |
Bu |
| Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
| Innendørs | ||||||||
| Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
| Norsk natur | 1866 | MR Kristiansund: "Gomalandet kirkegaard" (ballast) | 1883 | Oslo: Grønlia (ballast) | ||||
| Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|
| Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| av frø | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Kun historisk | |
| av trevirke | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | |
| med ballastvann/sand | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Kun historisk | |
| øvrige blindpassasjerer | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Kun historisk | "Blindpassasjer" med krommalm |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lotus glaber, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 21. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1482