Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Lolium multiflorum italiaraigras

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,2H

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] 42
11 21 (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 2H , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Italiaraigras Lolium multiflorum er en toårig art med frøreproduksjon. Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Middelhavsområdet. Den setter moden frukt i Norge, men effektiv reproduksjon er sparsom utafor kulturmark, og de enkelte forekomstene er ofte nokså kortvarige. Arten dyrkes som fôrgras og er vanlig i eng. Den forekommer vanlig på veikanter og på annen skrotemark, spesielt på steder med åpen jord.

Italiaraigras kom først inn med ballastjord - registrert på ca. 16 ballastplasser mellom 1873 og 1920 - deretter som fôrgras og ved møller (f.eks. Te Skien: Bøle fra 1904, Oslo: Torshov fra 1915, Ho Bergen: Heggernes fra 1918, ST Skaun: Buvik fra 1927 og Trondheim: Ilsvika fra 1972) helt fram til vår tid. Hoveddelen av funnene i nyere tid er knyttet til innsåing i eng, på veikanter etc., og fra ca 1960 har arten hatt omtrent samme utbredelse som i dag, med semi-stabile forekomster nord til Trøndelag og mer tilfeldige i Nordland, Troms og i Finnmark (Alta og Kautokeino). Arten er nå meget vanlig å se, men synes ikke ha etablert svært langvarige bestander noe sted.

Arten er innført som fôrgras og kommet inn med ballastjord, som forurensning med korn og annet grasfrø, og med transporter. Den blir trolig noe viderespredt med transportmidler.

Invasjonspotensialet er moderat, i en kombinasjon av moderat lang median levetid og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Dette er en vanlig art i norsk natur, men med lite etablerte forekomster. Den moderate ekspansjonshastigheten (240-270 m/år) kan være en kunstig høg verdi fordi det ikke er mulig å skille mellom mer stabile og mindre stabile forekomster. Vi antar at reell ekspansjonshastighet heller ligger rundt 150 m/år eller lågere.

Arten vurderes formelt til en liten økologisk effekt, med usikkerhet til ingen effekt. Arten har ingen negativ effekt på naturtyper, i og med at arten praktisk talt bare forekommer på dyrket mark og skrotemark. Italiaraigras hybridiserer imidlertid med raigras Lolium perenne, og det skjer trolig mye introgresjon. Raigras er et innført fôrgras fra 1700-tallet og sikkert etablert i norsk natur før 1800. Vi mener at slik introgresjon mellom to fremmede arter (omenn mellom arter kommet før og etter 1800) ikke bør tillegges stor vekt. Vi har derfor satt usikkerhet nedover for denne effekten bare for å markere at vi oppfatter den som ubetydelig.

Konklusjon

Italiaraigras vurderes til låg økologisk risiko i en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og en liten (til ingen) økologisk effekt. Arten er er nå meget vanlig å se, men synes ikke ha etablert mange (eller noen) helt permanente bestander noe sted. Den kan bli mer stabil med litt temperaturøkning. Arten kom først inn med ballastjord; siden er den blitt ett av landets viktigere fôrgras og sås inn i store mengder hvert år. Arten er trolig på grensa til å kunne etablere stabil populasjon i Norge, med litt varmere klima eller lengre sesong, men det er lite trolig at den vil gå inn i noe annet enn kultureng og skrotemark i vid betydning. Mulig introgresjon med raigras Lolium perenne er etter vår vurdering en ubetydelig økologisk risiko siden raigras er et gammelt fôrgras, men kriteriene gir ikke anledning til å utelate den siden den forekommer ofte (dvs. at den slett ikke er usannsynlig).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig til stede med mange hundre forekomster hvert år og hundretusener eller millioner av individer, men lite stabil. Vanskelig å anslå, men vi anvender rødlistekategori VU ut fra B2-kriteriet (estimert forekomstareal på 1800 km2).
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
253
Nedre kvartil
150
Øvre kvartil
264

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Lolium perenne Nei Ja Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset som reproduserende art til boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 600 3 5 900 1800 3000
Utbredelsesområde (km2) 350000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Vi antar at arten kan ha hyppig og semi-stabil forekomst i fylkene nord til og med Trøndelag, og at forekomstarelaet kan øke med ca. 30-40 % de kommende 50 år. Utbredelsen og mengden er noe avhengig av import og utsåing, da forekomstene ikke er svært stabile.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1200 2400 4000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Italiaraigras kom først inn med ballastjord - registrert på ca. 16 ballastplasser mellom 1873 og 1920 - deretter som fôrgras og ved møller (f.eks. Te Skien: Bøle fra 1904, Oslo: Torshov fra 1915, Ho Bergen: Heggernes fra 1918, ST Skaun: Buvik fra 1927 og Trondheim: Ilsvika fra 1972) helt fram til vår tid. Hoveddelen av funnene i nyere tid er knyttet til innsåing i eng, på veikanter etc., og fra ca 1960 har arten hatt omtrent samme utbredelse som i dag, med semi-stabile forekomster nord til Trøndelag og mer tilfeldige i Nordland, Troms og i Finnmark (Alta og Kautokeino). Arten er nå meget vanlig å se, men synes ikke ha etablert svært langvarige bestander noe sted.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 24
( 24   *  1)
ballastjord OsA,Te,Va
1881 1900 44
( 44   *  1)
mest ballastjord Øs,OsA,He,Bu,Ve,Aa,Va
1901 1920 84
( 84   *  1)
mest ballastjord og møller Øs,OsA,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St
1921 1940 88
( 88   *  1)
litt ved møller, ellers veikanter, eng og skrotemark OsA,Bu,Te,Ho,Sf,Mr,St,Nt
1941 1960 80
( 80   *  1)
Øs,OsA,Op,Va,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No
1961 1980 276
( 276   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No
1981 2000 460
( 460   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
2001 2016 416
( 416   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,St,Nt,No,Tr
1873 2016 1244
( 1244   *  1)
Nord til Fi Alta og Kautokeino, ca. halvparten av forekomstarealet (600 km2) antatt kjent til stede til enhver tid (mørketall ikke inkludert). Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Mellom- og Sør-Europa, Middelhavsområdet (S-Europa. N-Afrika, V-Asia).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført fôrgras og kommet med ballastjord, korn og andre transporter, uvisst hvorfra, men sikkert delvis fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1873

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1873 Te Porsgrunn: Norske Lloyds 1874 Oslo: flere steder

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jordbruk (planteproduksjon) Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til restaureringstiltak Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra jordbruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Økonomisk viktig fôrgras
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Lolium multiflorum.csv (38335 kB)
    Analyse med mørketallsintervall 3-10 og knekkpunkt for observerbarhet. Beste estimat for mørketall 6,5. Knekkpunkt i 1982, med 2-3 ganger større sjanse for observasjon etter.Analysen gir trolig et overestimat for ekspansjonshastighet, på grunn av at vi ikke kan skille mellom mer tilfeldige og mer stabile forekomster. Vi har derfor satt nedre kvartil til 150, heller enn analysens 242, for å få markert usikkerhet.
  • Lolium multiflorum.xlsx (170284 kB)

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lolium multiflorum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1464