Lolium multiflorum italiaraigras

Italiaraigras Lolium multiflorum er en toårig art med frøreproduksjon. Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Middelhavsområdet. Den setter moden frukt i Norge, men effektiv reproduksjon er sparsom utafor kulturmark, og de enkelte forekomstene er ofte nokså kortvarige. Arten dyrkes som fôrgras og er vanlig i eng. Den forekommer vanlig på veikanter og på annen skrotemark, spesielt på steder med åpen jord.

Italiaraigras kom først inn med ballastjord - registrert på ca. 16 ballastplasser mellom 1873 og 1920 - deretter som fôrgras og ved møller (f.eks. Te Skien: Bøle fra 1904, Oslo: Torshov fra 1915, Ho Bergen: Heggernes fra 1918, ST Skaun: Buvik fra 1927 og Trondheim: Ilsvika fra 1972) helt fram til vår tid. Hoveddelen av funnene i nyere tid er knyttet til innsåing i eng, på veikanter etc., og fra ca 1960 har arten hatt omtrent samme utbredelse som i dag, med semi-stabile forekomster nord til Trøndelag og mer tilfeldige i Nordland, Troms og i Finnmark (Alta og Kautokeino). Arten er nå meget vanlig å se, men synes ikke ha etablert svært langvarige bestander noe sted.

Arten er innført som fôrgras og kommet inn med ballastjord, som forurensning med korn og annet grasfrø, og med transporter. Den blir trolig noe viderespredt med transportmidler.

Invasjonspotensialet er moderat, i en kombinasjon av moderat lang median levetid og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Dette er en vanlig art i norsk natur, men med lite etablerte forekomster. Den moderate ekspansjonshastigheten (240-270 m/år) kan være en kunstig høg verdi fordi det ikke er mulig å skille mellom mer stabile og mindre stabile forekomster. Vi antar at reell ekspansjonshastighet heller ligger rundt 150 m/år eller lågere.

Arten vurderes formelt til en liten økologisk effekt, med usikkerhet til ingen effekt. Arten har ingen negativ effekt på naturtyper, i og med at arten praktisk talt bare forekommer på dyrket mark og skrotemark. Italiaraigras hybridiserer imidlertid med raigras Lolium perenne, og det skjer trolig mye introgresjon. Raigras er et innført fôrgras fra 1700-tallet og sikkert etablert i norsk natur før 1800. Vi mener at slik introgresjon mellom to fremmede arter (omenn mellom arter kommet før og etter 1800) ikke bør tillegges stor vekt. Vi har derfor satt usikkerhet nedover for denne effekten bare for å markere at vi oppfatter den som ubetydelig.

Italiaraigras vurderes til låg økologisk risiko i en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og en liten (til ingen) økologisk effekt. Arten er er nå meget vanlig å se, men synes ikke ha etablert mange (eller noen) helt permanente bestander noe sted. Den kan bli mer stabil med litt temperaturøkning. Arten kom først inn med ballastjord; siden er den blitt ett av landets viktigere fôrgras og sås inn i store mengder hvert år. Arten er trolig på grensa til å kunne etablere stabil populasjon i Norge, med litt varmere klima eller lengre sesong, men det er lite trolig at den vil gå inn i noe annet enn kultureng og skrotemark i vid betydning. Mulig introgresjon med raigras Lolium perenne er etter vår vurdering en ubetydelig økologisk risiko siden raigras er et gammelt fôrgras, men kriteriene gir ikke anledning til å utelate den siden den forekommer ofte (dvs. at den slett ikke er usannsynlig).