Leucojum vernum klosterklokke

Klosterklokke Leucojum vernum er en flerårig urt fra Mellom-Europa. Den formerer seg med frø og ved deling av lauker. Frøene spres av maur, over nokså korte distanser. Arten er innført som hagestaude. Den har forvillet seg siden 1940-tallet, danner små populasjoner, men sprer seg lite. Den er i langsom økning, kanskje mest på grunn av økt bruk i hager.

Spredning skjer stort sett i plener, parker og skogkanter nær der den dyrkes.

Klosterklokke ble først funnet i Ho Bergen: Store Milde, Hatlehaugen i 1948. Resten av funnene stammer fra 1999 og framover (men vi antar at arten har vært stabil i Bergen i mellomtida). Funnene er gjort på 15 steder i kystområdene fra Ak Ås til Tr Harstad, uten noe mønster. Arten danner små bestander, men sprer seg langsomt. Den er i langsom økning, kanskje mest på grunn av økt bruk i hager.

Arten er innført som hageplante og sprer seg ut fra hager med frø (maurspredning) og med utkast. Videre spredning skjer med maur og eventuelt. ved forflytting av jordmasser.

Invasjonspotensialet er moderat, med moderat lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten har en del etablerte bestander, men de er lite ekspansive. Den relativt høge ekspansjonshastigheten (beste estimat på 300 m/år) skyldes mange nye funn de siste to tiårene og ikke noen markert økning i hastighet i forvilling.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Arten kan opptre i tette bestander, men visner tidlig, og det er så lite av den i norsk natur at den neppe utgjør noen trussel mot noe som helst.

Klosterklokke vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er i langsom økning, kanskje mest på grunn av økt bruk i hager. Den blomstrer og visner ned tidlig og har liten eller ingen økologisk effekt. Vi forventer ikke at det skal bli mye av den i norsk natur i nær framtid.