Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Tephroseris palustris myrsvineblom

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Myrsvineblom Tephroseris palustris er en toårig, ofte grovvokst (kan bli nesten mannshøg), opprett urt uten evne til vegetativ formering. Den kan sette tusener til titusener med frukter som spres lett med vind. Den er knyttet til forstyrret, ofte svært våt mark ved sjøer og elver og i sumper og myrer. Den er fullstendig avhengig av åpen, våt jord for frøspiring, og så lenge slike jordflekker er åpne, masseproduserer den frø, men forsvinner så snart flekken gror igjen. Kunstige "våtmarker" på golfbaner, slik som ved Råbergvatn, ville være ideelle voksesteder for denne arten, som hjemlig.

Det er litt usikkert om myrsvineblom skal regnes som innført (fremmed) eller indigen (hjemlig) i Norge. Det er bare tre dokumenterte funn, i Te Kragerø: Nordre Djupsund før 1917 og Bjelkevik brygge på Skåtøy 1917, og Vf Stokke: på golfbanen ved Råbergvann 1961. I brev som følger med herbariebelegget fra 1917 spekulerer finneren på om det kan være noen sammenheng med depotplass for ballastjord (Nordre Djupsund) eller en lokal mølle (Bjelkevik), men ingen fremmedplanter er kjent fra noen av disse stedene ellers. Hvis myrsvineblom er en fremmed art, så er den kommet på kryptisk vis.

Ellers i verden, inkludert Danmark og Sverige, er dette en spontan vagabond. Arten er vanlig helt nord til nordspissen av Danmark og kan tenkes å ha kommet over til Telemark og Vestfold med egen hjelp, altså en ustabil, spontan innvandrer. En mindre sannsynlig hypotese er at den har kryptisk, ennå ikke funnet, forekomst på kysten i Sør-Norge, mindre sannsynlig fordi dette er en meget synlig art, lett å kjenne igjen på lang avstand (registrert flere ganger fra fly i Alaska og Canada).

Innførselsmåten er ukjent (men kanskje spontant innspredt med vind eller havstrømmer). Fruktene er vindspredte, og potensielt over lange avstander (km).

Invasjonspotensialet er lite, med minste skår på median levetid (ikke sett på over 50 år) og ingen ekspansjon. De europeiske plantene synes å være vesentlig mindre aggressive enn de amerikanske og også mye dårligere tilpasset kalde klima.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er forventet av denne arten i Norge (så lenge vi ikke får inn amerikansk materiale). Arten er observert av oss som invasiv art i forstyrrete våtmarker i Nord-Amerika.

Konklusjon

Myrsvineblom vurderes til ingen kjent økologisk risiko, så langt vi vet. Den kan være en efemær hjemlig eller en efemær fremmed art. Foreløpig gir ikke denne arten noen grunn til bekymring.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Ikke påvist i Norge i dag, men kan ha en eller flere kryptiske forekomster. Sist observert i 1961.
Gjeldende rødlistekriterium
D1 D2
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen økning kan beregnes.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Denne arten har potensial over hele landet helt uavhengig av klimaendringer, dersom en skal dømme ut fra utbredelsen i Øst-Russland, Sibir og Nord-Amerika.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 4 1 2 3 4 8 12
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

I de siste 60 år kjent fra ett funn i Vestfold, kanskje som følge av fuglespredning. Arten er meget hardfør og kan vokse i hele Norge. Den kan dukke opp hvor som helst, men det er ikke mulig å forutsi hvor. Vi angir Vestfold og Telemark som aktuelle områder for mulig mer stabil etablering. Vi anslår også at det kan dukke opp noen få forekomster til de nærmeste 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 8 16 24

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Det er litt usikkert om myrsvineblom skal regnes som innført (fremmed) eller indigen (hjemlig) i Norge. Det er bare tre dokumenterte funn, i Te Kragerø: Nordre Djupsund før 1917 og Bjelkevik brygge på Skåtøy 1917, og Vf Stokke: på golfbanen ved Råbergvann 1961. I brev som følger med herbariebelegget fra 1917 spekulerer finneren på om det kan være noen sammenheng med depotplass for ballastjord (Nordre Djupsund) eller en lokal mølle (Bjelkevik), men ingen fremmedplanter er kjent fra noen av disse stedene ellers. Hvis myrsvineblom er en fremmed art, så er den kommet på kryptisk vis.

Ellers i verden, inkludert Danmark og Sverige, er dette en spontan vagabond. Arten er vanlig helt nord til nordspissen av Danmark og kan tenkes å ha kommet over til Telemark og Vestfold med egen hjelp, altså en ustabil, spontan innvandrer. En mindre sannsynlig hypotese er at den har kryptisk, ennå ikke funnet, forekomst på kysten i Sør-Norge, mindre sannsynlig fordi dette er en meget synlig art, lett å kjenne igjen på lang avstand (registrert flere ganger fra fly i Alaska og Canada).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1901 1920 1917 og før 1917, to steder i Kragerø 8
( 8   *  1)
Te
1961 1980 1961, Stokke, golfbanen ved Råbergvatn 4
( 4   *  1)
Ve

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Sirkumboreal, i Vest-Europa nord til Danmark og Sør-Sverige, i Russland, Sibir, Russisk fjerne østen og Nord-Amerika nord til Arktis.

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Trolig kommet fra Danmark, dvs. fra del av det naturlige utbredelsesområdet.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1917

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1917 Te Kragerø: Skåtøy, Bjelkevik brygge

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
V13 Ny våtmark
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Tephroseris palustris, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1415