Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Ingen kjent risiko NK
Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
[11] | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 1
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Myrsvineblom Tephroseris palustris er en toårig, ofte grovvokst (kan bli nesten mannshøg), opprett urt uten evne til vegetativ formering. Den kan sette tusener til titusener med frukter som spres lett med vind. Den er knyttet til forstyrret, ofte svært våt mark ved sjøer og elver og i sumper og myrer. Den er fullstendig avhengig av åpen, våt jord for frøspiring, og så lenge slike jordflekker er åpne, masseproduserer den frø, men forsvinner så snart flekken gror igjen. Kunstige "våtmarker" på golfbaner, slik som ved Råbergvatn, ville være ideelle voksesteder for denne arten, som hjemlig.
Det er litt usikkert om myrsvineblom skal regnes som innført (fremmed) eller indigen (hjemlig) i Norge. Det er bare tre dokumenterte funn, i Te Kragerø: Nordre Djupsund før 1917 og Bjelkevik brygge på Skåtøy 1917, og Vf Stokke: på golfbanen ved Råbergvann 1961. I brev som følger med herbariebelegget fra 1917 spekulerer finneren på om det kan være noen sammenheng med depotplass for ballastjord (Nordre Djupsund) eller en lokal mølle (Bjelkevik), men ingen fremmedplanter er kjent fra noen av disse stedene ellers. Hvis myrsvineblom er en fremmed art, så er den kommet på kryptisk vis.
Ellers i verden, inkludert Danmark og Sverige, er dette en spontan vagabond. Arten er vanlig helt nord til nordspissen av Danmark og kan tenkes å ha kommet over til Telemark og Vestfold med egen hjelp, altså en ustabil, spontan innvandrer. En mindre sannsynlig hypotese er at den har kryptisk, ennå ikke funnet, forekomst på kysten i Sør-Norge, mindre sannsynlig fordi dette er en meget synlig art, lett å kjenne igjen på lang avstand (registrert flere ganger fra fly i Alaska og Canada).
Innførselsmåten er ukjent (men kanskje spontant innspredt med vind eller havstrømmer). Fruktene er vindspredte, og potensielt over lange avstander (km).
Invasjonspotensialet er lite, med minste skår på median levetid (ikke sett på over 50 år) og ingen ekspansjon. De europeiske plantene synes å være vesentlig mindre aggressive enn de amerikanske og også mye dårligere tilpasset kalde klima.
Ingen kjent negativ økologisk effekt er forventet av denne arten i Norge (så lenge vi ikke får inn amerikansk materiale). Arten er observert av oss som invasiv art i forstyrrete våtmarker i Nord-Amerika.
Myrsvineblom vurderes til ingen kjent økologisk risiko, så langt vi vet. Den kan være en efemær hjemlig eller en efemær fremmed art. Foreløpig gir ikke denne arten noen grunn til bekymring.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 1 < 10 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 1 < 50 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 4 | 1 | 2 | 3 | 4 | 8 | 12 | |
Utbredelsesområde (km2) | 1 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 8 | 16 | 24 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | |||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | |||
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Det er litt usikkert om myrsvineblom skal regnes som innført (fremmed) eller indigen (hjemlig) i Norge. Det er bare tre dokumenterte funn, i Te Kragerø: Nordre Djupsund før 1917 og Bjelkevik brygge på Skåtøy 1917, og Vf Stokke: på golfbanen ved Råbergvann 1961. I brev som følger med herbariebelegget fra 1917 spekulerer finneren på om det kan være noen sammenheng med depotplass for ballastjord (Nordre Djupsund) eller en lokal mølle (Bjelkevik), men ingen fremmedplanter er kjent fra noen av disse stedene ellers. Hvis myrsvineblom er en fremmed art, så er den kommet på kryptisk vis.
Ellers i verden, inkludert Danmark og Sverige, er dette en spontan vagabond. Arten er vanlig helt nord til nordspissen av Danmark og kan tenkes å ha kommet over til Telemark og Vestfold med egen hjelp, altså en ustabil, spontan innvandrer. En mindre sannsynlig hypotese er at den har kryptisk, ennå ikke funnet, forekomst på kysten i Sør-Norge, mindre sannsynlig fordi dette er en meget synlig art, lett å kjenne igjen på lang avstand (registrert flere ganger fra fly i Alaska og Canada).
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1901 | 1920 | 1917 og før 1917, to steder i Kragerø |
8
( 8 * 1) |
Te | |||
1961 | 1980 | 1961, Stokke, golfbanen ved Råbergvatn |
4
( 4 * 1) |
Ve |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1917 | Te Kragerø: Skåtøy, Bjelkevik brygge |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
V13 | Ny våtmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
egenspredning | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Tephroseris palustris, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1415