Tephroseris palustris myrsvineblom

Myrsvineblom Tephroseris palustris er en toårig, ofte grovvokst (kan bli nesten mannshøg), opprett urt uten evne til vegetativ formering. Den kan sette tusener til titusener med frukter som spres lett med vind. Den er knyttet til forstyrret, ofte svært våt mark ved sjøer og elver og i sumper og myrer. Den er fullstendig avhengig av åpen, våt jord for frøspiring, og så lenge slike jordflekker er åpne, masseproduserer den frø, men forsvinner så snart flekken gror igjen. Kunstige "våtmarker" på golfbaner, slik som ved Råbergvatn, ville være ideelle voksesteder for denne arten, som hjemlig.

Det er litt usikkert om myrsvineblom skal regnes som innført (fremmed) eller indigen (hjemlig) i Norge. Det er bare tre dokumenterte funn, i Te Kragerø: Nordre Djupsund før 1917 og Bjelkevik brygge på Skåtøy 1917, og Vf Stokke: på golfbanen ved Råbergvann 1961. I brev som følger med herbariebelegget fra 1917 spekulerer finneren på om det kan være noen sammenheng med depotplass for ballastjord (Nordre Djupsund) eller en lokal mølle (Bjelkevik), men ingen fremmedplanter er kjent fra noen av disse stedene ellers. Hvis myrsvineblom er en fremmed art, så er den kommet på kryptisk vis.

Ellers i verden, inkludert Danmark og Sverige, er dette en spontan vagabond. Arten er vanlig helt nord til nordspissen av Danmark og kan tenkes å ha kommet over til Telemark og Vestfold med egen hjelp, altså en ustabil, spontan innvandrer. En mindre sannsynlig hypotese er at den har kryptisk, ennå ikke funnet, forekomst på kysten i Sør-Norge, mindre sannsynlig fordi dette er en meget synlig art, lett å kjenne igjen på lang avstand (registrert flere ganger fra fly i Alaska og Canada).

Innførselsmåten er ukjent (men kanskje spontant innspredt med vind eller havstrømmer). Fruktene er vindspredte, og potensielt over lange avstander (km).

Invasjonspotensialet er lite, med minste skår på median levetid (ikke sett på over 50 år) og ingen ekspansjon. De europeiske plantene synes å være vesentlig mindre aggressive enn de amerikanske og også mye dårligere tilpasset kalde klima.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er forventet av denne arten i Norge (så lenge vi ikke får inn amerikansk materiale). Arten er observert av oss som invasiv art i forstyrrete våtmarker i Nord-Amerika.

Myrsvineblom vurderes til ingen kjent økologisk risiko, så langt vi vet. Den kan være en efemær hjemlig eller en efemær fremmed art. Foreløpig gir ikke denne arten noen grunn til bekymring.