Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Potensielt høy risiko PH
Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.
Med usikkerhet: PH (LO)
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | (31) | [41] | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4A , med usikkerhet ned.
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Stankkarse Lepidium ruderale er en ettårig art, antydningsvis fra Sentral-Asia, men som har fulgt med jordbruket tidlig til Europa. Den har frøformering, og frøene fester seg i alt som beveger seg (føtter, dyr, maskiner, biler og tog). Den okkuperer skrotemark, bare en sjelden gang tørre semi-naturlige enger, men er en av de aller vanligste ugrasene i indre deler av byene på Østlandet.
Stankkarse synes fra først av å ha kommet inn vesentlig med ballastjord, trolig mens denne fortsatt ble dumpet i sjøen. De tidligste funnene er rundt indre Oslofjord, men det er også tidlige funn i storparten av ballasthavnene helt nord til MR Kristiansund, og noe senere ST Trondheim. Arten synes nesten øyeblikkelig å ha fått fotfeste i Oslo, mens de andre funnene før 1900 kan skyldes tilfeldige innførsler. Siden har arten spredt og etablert seg jamt på Østlandet fra Østfold og Vestfold nord til Gudbrandsdalen (og over til SF Lærdal). Mange av de tidligste funnene i flere områder er gjort på jernbanestasjoner (Mjøsområdet, Gudbrandsdalen, Hallingdal). Toget har opplagt vært en viktig spredningshjelp. Fra 1920-tallet er det også svært mange funn ved møller, og arten har tydeligvis kommet inn som forurensning med korn. Disse er til dels i områder hvor den aldri helt har greidd å etablere seg: Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag. Arten er pr. idag bare stabil på Østlandet, men der er den til gjengjeld nesten ekstremt vanlig i mange byer, Oslo spesielt. Vi har estimert individtallet til å være i millionklassen, og dette vil være opplagt for alle som tar seg en tur rundt i sentrum av Østlandsbyene, særlig Oslo, en sommerdag. Arten har trolig nådd sitt potensielle utbredelsesområde, men fortettes fortsatt i stort omfang.
Arten er kommet inn med ballastjord, som forurensning med korn, og med transportmidler. Effektiv videre spredning skjer med transportmidler (bil og særlig tog) og med tråkk.
Invasjonspotensialet er stort, med usikkerhet til moderat, i en kombinasjon mellom lang median levetid og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet som beregnet ut fra valgt metode. Metoden tar ikke høyde for at arten nå neglisjeres av praktisk talt alle observatører, og vi antar at denne ekspansjonshastigheten er sterkt undervurdert.
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten, til tross for det enorme individantallet denne arten årvisst opptrer med.
Stankkarse vurderes til potensielt høg risiko, med usikkerhet ned til låg risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten har inntatt og er blitt ytterst vanlig og tallrik på en rekke ulike typer skrotemark (i vid betydning), men er ikke invasiv i noen mindre påvirket naturtype. Til tross for det enorme individtallet gjør den neppe noen påvisbar skade.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år ⇓
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 800 | 2 | 5 | 8 | 1600 | 4000 | 6400 | |
Utbredelsesområde (km2) | 113000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 2400 | 6000 | 10000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Stankkarse synes fra først av å ha kommet inn vesentlig med ballastjord, trolig mens denne fortsatt ble dumpet i sjøen. De tidligste funnene er rundt indre Oslofjord, men det er også tidlige funn i storparten av ballasthavnene helt nord til MR Kristiansund, og noe senere ST Trondheim. Arten synes nesten øyeblikkelig å ha fått fotfeste i Oslo, mens de andre funnene før 1900 kan skyldes tilfeldige innførsler. Siden har arten spredt og etablert seg jamt på Østlandet fra Østfold og Vestfold nord til Gudbrandsdalen (og over til SF Lærdal). Mange av de tidligste funnene i flere områder er gjort på jernbanestasjoner (Mjøsområdet, Gudbrandsdalen, Hallingdal). Toget har opplagt vært en viktig spredningshjelp. Fra 1920-tallet er det også svært mange funn ved møller, og arten har tydeligvis kommet inn som forurensning med korn. Disse er til dels i områder hvor den aldri helt har greidd å etablere seg: Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag. Arten er pr. idag bare stabil på Østlandet, men der er den til gjengjeld nesten ekstremt vanlig i mange byer, Oslo spesielt. Vi har estimert individtallet til å være i millionklassen, og dette vil være opplagt for alle som tar seg en tur rundt i sentrum av Østlandsbyene, særlig Oslo, en sommerdag. Arten har trolig nådd sitt potensielle utbredelsesområde, men fortettes fortsatt i stort omfang.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1821 | 1840 | Oslo 1820-tallet |
4
( 4 * 1) |
Flere udaterte funn, trolig fra 1820-tallet, i Oslo. | OsA | ||
1841 | 1860 | Oslo |
4
( 4 * 1) |
Flere udaterte funn fra Oslo fra perioden. | OsA | ||
1861 | 1880 |
52
( 52 * 1) |
Øs,OsA,Op,Bu,Te,Va,Mr | ||||
1881 | 1900 |
96
( 96 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va,Ro | ||||
1901 | 1920 |
172
( 172 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Ve,Te,Va,Ho,St | ||||
1921 | 1940 |
240
( 240 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Ro,Ho,St | ||||
1941 | 1960 |
280
( 280 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ho,St,Nt,No | ||||
1961 | 1980 |
324
( 324 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Tr | ||||
1981 | 2000 |
300
( 300 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,St | ||||
2001 | 2016 |
288
( 288 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Ro,Sf,St | ||||
1821 | 2016 |
1100
( 1100 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1820-tallet | Oslo; flere steder |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T39 | Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T41 | Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T42 | Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
av frø | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Kun historisk | Kommet inn som forurensning med korn. |
av trevirke | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående | |
med kjøretøy (biler, tog) | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
med ballastvann/sand | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Kun historisk | |
med kjøretøy (biler, tog) | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
med mennesker og deres bagasje | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lepidium ruderale, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1400