Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Lepidium ruderale stankkarse

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

Med usikkerhet: PH (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 (31) [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Stankkarse Lepidium ruderale er en ettårig art, antydningsvis fra Sentral-Asia, men som har fulgt med jordbruket tidlig til Europa. Den har frøformering, og frøene fester seg i alt som beveger seg (føtter, dyr, maskiner, biler og tog). Den okkuperer skrotemark, bare en sjelden gang tørre semi-naturlige enger, men er en av de aller vanligste ugrasene i indre deler av byene på Østlandet.

Stankkarse synes fra først av å ha kommet inn vesentlig med ballastjord, trolig mens denne fortsatt ble dumpet i sjøen. De tidligste funnene er rundt indre Oslofjord, men det er også tidlige funn i storparten av ballasthavnene helt nord til MR Kristiansund, og noe senere ST Trondheim. Arten synes nesten øyeblikkelig å ha fått fotfeste i Oslo, mens de andre funnene før 1900 kan skyldes tilfeldige innførsler. Siden har arten spredt og etablert seg jamt på Østlandet fra Østfold og Vestfold nord til Gudbrandsdalen (og over til SF Lærdal). Mange av de tidligste funnene i flere områder er gjort på jernbanestasjoner (Mjøsområdet, Gudbrandsdalen, Hallingdal). Toget har opplagt vært en viktig spredningshjelp. Fra 1920-tallet er det også svært mange funn ved møller, og arten har tydeligvis kommet inn som forurensning med korn. Disse er til dels i områder hvor den aldri helt har greidd å etablere seg: Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag. Arten er pr. idag bare stabil på Østlandet, men der er den til gjengjeld nesten ekstremt vanlig i mange byer, Oslo spesielt. Vi har estimert individtallet til å være i millionklassen, og dette vil være opplagt for alle som tar seg en tur rundt i sentrum av Østlandsbyene, særlig Oslo, en sommerdag. Arten har trolig nådd sitt potensielle utbredelsesområde, men fortettes fortsatt i stort omfang.

Arten er kommet inn med ballastjord, som forurensning med korn, og med transportmidler. Effektiv videre spredning skjer med transportmidler (bil og særlig tog) og med tråkk.

Invasjonspotensialet er stort, med usikkerhet til moderat, i en kombinasjon mellom lang median levetid og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet som beregnet ut fra valgt metode. Metoden tar ikke høyde for at arten nå neglisjeres av praktisk talt alle observatører, og vi antar at denne ekspansjonshastigheten er sterkt undervurdert.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten, til tross for det enorme individantallet denne arten årvisst opptrer med.

Konklusjon

Stankkarse vurderes til potensielt høg risiko, med usikkerhet ned til låg risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten har inntatt og er blitt ytterst vanlig og tallrik på en rekke ulike typer skrotemark (i vid betydning), men er ikke invasiv i noen mindre påvirket naturtype. Til tross for det enorme individtallet gjør den neppe noen påvisbar skade.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig over 1000 forekomster og millioner av individer, i økning. Estimert forekomstareal på 4000 km2 ligger på grensa mellom NT og LC etter B2-kriteriet. Vi velger LC på grunn av et høyt individtall.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
180
Nedre kvartil
155
Øvre kvartil
213

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Stabile bestander i boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 800 2 5 8 1600 4000 6400
Utbredelsesområde (km2) 113000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Arten har permanent utbredelse på Østlandet og i indre Sogn, trolig også i Sør-Trøndelag, og dette oppfatter vi som det potensielle utbredelsesområdet. Vi anslår en nokså beskjeden økning på ca 50 % de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2400 6000 10000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Stankkarse synes fra først av å ha kommet inn vesentlig med ballastjord, trolig mens denne fortsatt ble dumpet i sjøen. De tidligste funnene er rundt indre Oslofjord, men det er også tidlige funn i storparten av ballasthavnene helt nord til MR Kristiansund, og noe senere ST Trondheim. Arten synes nesten øyeblikkelig å ha fått fotfeste i Oslo, mens de andre funnene før 1900 kan skyldes tilfeldige innførsler. Siden har arten spredt og etablert seg jamt på Østlandet fra Østfold og Vestfold nord til Gudbrandsdalen (og over til SF Lærdal). Mange av de tidligste funnene i flere områder er gjort på jernbanestasjoner (Mjøsområdet, Gudbrandsdalen, Hallingdal). Toget har opplagt vært en viktig spredningshjelp. Fra 1920-tallet er det også svært mange funn ved møller, og arten har tydeligvis kommet inn som forurensning med korn. Disse er til dels i områder hvor den aldri helt har greidd å etablere seg: Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag. Arten er pr. idag bare stabil på Østlandet, men der er den til gjengjeld nesten ekstremt vanlig i mange byer, Oslo spesielt. Vi har estimert individtallet til å være i millionklassen, og dette vil være opplagt for alle som tar seg en tur rundt i sentrum av Østlandsbyene, særlig Oslo, en sommerdag. Arten har trolig nådd sitt potensielle utbredelsesområde, men fortettes fortsatt i stort omfang.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1821 1840 Oslo 1820-tallet 4
( 4   *  1)
Flere udaterte funn, trolig fra 1820-tallet, i Oslo. OsA
1841 1860 Oslo 4
( 4   *  1)
Flere udaterte funn fra Oslo fra perioden. OsA
1861 1880 52
( 52   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Te,Va,Mr
1881 1900 96
( 96   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va,Ro
1901 1920 172
( 172   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Ve,Te,Va,Ho,St
1921 1940 240
( 240   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Ro,Ho,St
1941 1960 280
( 280   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ho,St,Nt,No
1961 1980 324
( 324   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Tr
1981 2000 300
( 300   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,St
2001 2016 288
( 288   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Ro,Sf,St
1821 2016 1100
( 1100   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Opplyses hos Hartvig (2015) å ha opprinnelse i Sentral-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord, som forurensning med korn, og med transportmidler (spesielt jernbanen).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1820-tallet

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1820-tallet Oslo; flere steder

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk Kommet inn som forurensning med korn.
av trevirke Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med mennesker og deres bagasje Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lepidium ruderale, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1400