Lathyrus tuberosus jordflatbelg

Jordflatbelg Lathyrus tuberosus er en langlevd flerårig knollplante med noe vegetativ formering med sideknoller på lange jordstengler. Den har også frøreproduksjon, men trolig sjelden og med lite effektiv spredning av frø. Den stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den etablerer seg på skrotemark og i englignende veikanter, i Vf Horten også på strandeng eller i hvert fall strandnær grasmark.

Jordflatbelg har et interessant innførsels- og spredningsmønster. Noen få av de første funnene kan knyttes, mer eller mindre direkte, til innførsel med ballastjord, f.eks. det aller første på Bestum i Oslo i 1906. Dette er perioden da stranda langs Bestumkilen og Frognerkilen ble dannet ved at ballastjord ble brukt for å gjøre Bygdøy landfast. Også et par senere funn på Hovedøya i Oslo i 1912 og nær Drøbak i Ak Frogn i 1924 kan stamme fra dumping av ballastjord i sjøen på 1800-tallet. Den absolutte hoveddelen av funnene skyldes imidlertid innførsel ved møller: i Oslo fra 1941 til nå, i Te Skien 1971-1984, i Ho Bergen 1911-1970, i Ho Vaksdal 1913-1976, og i ST Skaun 1937-2004. Det påfallende er at det er store gap i noen av disse tidsseriene, i Bergen mellom 1921 og 1970, i Vaksdal mellom 1913 og 1976, og i Skaun mellom 1954 og 2004. Dette er en påfallende, vakker art, og når den blomstrer blir den ikke lett oversett. Den kan leve noe kryptisk ved hjelp av rotknoller, men den kan ikke leve underjordisk i tiår. Den eneste rimelige forklaringen er mobilisering av en langlevd frøbank. Den eneste lokalitetsgruppen som er vanskelig å forklare, er den i Bu Drammen. Her ble arten funnet i 1995, uten noen tilknytning til gamle møller, men på et område (Strømsø) med flere funn av ballastplanter hundre år tidligere. Senere er den funnet to andre steder i byen, også ett av disse nær et område hvor ballastjord ble brukt. Arten kan tenkes å ha levd der nokså kryptisk helt siden ballastperioden. Arten er funnet noe oftere etter 1980 enn tidligere, men det er lite som tyder på at den er i økning.

Arten er kommet inn med ballastjord (tidlig, kanskje dumpet i sjøen) og som forurensning med korn, kanskje også med transportmidler. Det er ingen kjent videre spredning fra etableringsområder, kanskje bortsett fra i Bu Drammen i nyere tid.

Invasjonspotensialet er begrenset, med usikkerhet både til lite og moderat, som en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og begrenset (til liten) ekspansjonshastighet.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Jordflatbelg vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen kjent risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.