Lamiastrum galeobdolon argentatum sølvtvetann

Sølvtvetann Lamiastrum galeobdolon subsp. argentatum er en flerårig, langlevd urt, en tetraploid plante oppstått fra den diploide parkgulltvetann subsp. galeobdonon, med utgangspunkt i Mellom-Europa (se Bendiksby et al. 2011 for en interessant fylogeni). Arten og rasen formerer seg både med frø og med utløpere og danner ofte meget store kloner. Den er funnet i veikanter og skogkanter.

Sølvtvetann dyrkes som prydplante og er i økning i hager. Den er foreløpig funnet sju steder, med første funn i Ak Ås i 2004 og senere funn i Te Skien (to steder) og Bamble, VA Flekkefjord, og Ro Hå og Klepp. Den er trolig oversett, og flere funn angitt under den andre innførte underarten, subsp. galeobdolon, kan høre til subsp. argentatum. Dette kan påvirke risikovurderingen (se nedafor).

Planten er innført som hageplante og spredt ved dumping av hageavfall og utvoksning fra hager.

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet ned til begrenset, som en kombinasjon mellom begrenset (til moderat) median levetid og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Planten har få kjente forekomster, og litt kunstig høg ekspansjonshastighet (økning med 10 km2/år) på grunn av lågt utgangspunkt i forekomstareal.

Planten vurderes å potensielt kunne ha stor økologisk effekt, med usikkerhet til moderat. Planten er så lite utbredt at den har ingen effekt i naturtyper, foreløpig. Effekten ligger i at den sannsynligvis kan hybridisere med den andre tetraploide planten i gruppen, skoggulltvetann Lamiastrum galeobdolon subsp. montanum, en plante som det er usikkert om er hjemlig eller fremmed, men som klassifiseres som hjemlig fordi den synes å ha vært i Norge før 1800, og som klassifiseres som kritisk truet (CR) i siste norske rødliste. Om slik hybridisering kan finne sted, og om den faktisk gjør det i Norge, er ikke kjent, men sølvtvetann kan når som helst dukke opp nær eller i de norske forekomstene av skoggulltvetann, særlig dersom rasen er blitt noe feilvurdert, slik at mye av det vi klassifiserer som parkgulltvetann subsp. galeobdonon egentlig hører til sølvtvetann. Noe som senker risikoen, er at disse artene bare i svært begrenset grad reproduserer seksuelt i Norge.

Sølvtvetann vurderes til svært høg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko. Planten kan ha 20-30 forekomster (med mørketall) i Norge (vesentlig eller utelukkende vegetativ reproduksjon), men dersom vi (og andre) har feilvurdert parkgulltvetann, kan den være mye mer utbredt. Den høge til svært høge økologiske risikoen er knyttet til muligheten for hybridisering og introgresjon med den gamle fremmede eller kanskje hjemlige planten skoggulltvetann, som anføres i siste norske rødliste som kritisk truet (CR). Dette er en dramatisk endring fra forrige behandling av fremmede arter, da denne planten ble vurdert til ingen kjent risiko. Endringen skyldes avklaring av fylogeni og kromosomtallsforhold av Bendiksby et al. (2011).