Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Sølvtvetann Lamiastrum galeobdolon argentatum

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har moderat invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,4H

Med usikkerhet: SE (HI)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt→ 14 (24) [34] 44
13 23 (33) 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial→
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 4H , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Sølvtvetann Lamiastrum galeobdolon subsp. argentatum er en flerårig, langlevd urt, en tetraploid plante oppstått fra den diploide parkgulltvetann subsp. galeobdonon, med utgangspunkt i Mellom-Europa (se Bendiksby et al. 2011 for en interessant fylogeni). Arten og rasen formerer seg både med frø og med utløpere og danner ofte meget store kloner. Den er funnet i veikanter og skogkanter.

Sølvtvetann dyrkes som prydplante og er i økning i hager. Den er foreløpig funnet sju steder, med første funn i Ak Ås i 2004 og senere funn i Te Skien (to steder) og Bamble, VA Flekkefjord, og Ro Hå og Klepp. Den er trolig oversett, og flere funn angitt under den andre innførte underarten, subsp. galeobdolon, kan høre til subsp. argentatum. Dette kan påvirke risikovurderingen (se nedafor).

Planten er innført som hageplante og spredt ved dumping av hageavfall og utvoksning fra hager.

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet ned til begrenset, som en kombinasjon mellom begrenset (til moderat) median levetid og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Planten har få kjente forekomster, og litt kunstig høg ekspansjonshastighet (økning med 10 km2/år) på grunn av lågt utgangspunkt i forekomstareal.

Planten vurderes å potensielt kunne ha stor økologisk effekt, med usikkerhet til moderat. Planten er så lite utbredt at den har ingen effekt i naturtyper, foreløpig. Effekten ligger i at den sannsynligvis kan hybridisere med den andre tetraploide planten i gruppen, skoggulltvetann Lamiastrum galeobdolon subsp. montanum, en plante som det er usikkert om er hjemlig eller fremmed, men som klassifiseres som hjemlig fordi den synes å ha vært i Norge før 1800, og som klassifiseres som kritisk truet (CR) i siste norske rødliste. Om slik hybridisering kan finne sted, og om den faktisk gjør det i Norge, er ikke kjent, men sølvtvetann kan når som helst dukke opp nær eller i de norske forekomstene av skoggulltvetann, særlig dersom rasen er blitt noe feilvurdert, slik at mye av det vi klassifiserer som parkgulltvetann subsp. galeobdonon egentlig hører til sølvtvetann. Noe som senker risikoen, er at disse artene bare i svært begrenset grad reproduserer seksuelt i Norge.

Konklusjon

Sølvtvetann vurderes til svært høg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko. Planten kan ha 20-30 forekomster (med mørketall) i Norge (vesentlig eller utelukkende vegetativ reproduksjon), men dersom vi (og andre) har feilvurdert parkgulltvetann, kan den være mye mer utbredt. Den høge til svært høge økologiske risikoen er knyttet til muligheten for hybridisering og introgresjon med den gamle fremmede eller kanskje hjemlige planten skoggulltvetann, som anføres i siste norske rødliste som kritisk truet (CR). Dette er en dramatisk endring fra forrige behandling av fremmede arter, da denne planten ble vurdert til ingen kjent risiko. Endringen skyldes avklaring av fylogeni og kromosomtallsforhold av Bendiksby et al. (2011).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Få forekomster (7 dokumenterte), trolig med ett eller få genetiske individer i hver forekomst, men en langlevd plante i økning. Vi anslår rødlistekategori til EN (ut fra et estimert forekomstareal på 140 km2 og B2-kriteriet), med usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
10
Beskriv underliggende antakelser og data
6 nye forekomster (24 km2) x mt 5 gir 120 km2, på 12 år (2004-2016) gir 10 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
242.75

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 4   Stor effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Lamiastrum galeobdolon montanum Nei Nei Nei Nei

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til noe vintermilde deler av boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 28 2 5 8 56 140 224
Utbredelsesområde (km2) 10700
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60,0

Potensiell utbredelse

Vi antar at det potensielle utbredelsesområdet omfatter mer vintermilde deler av boreonemoral sone fra Østfold og Akershus og minst til Hordaland. Ut fra de mange nye funnene, anslår vi en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år, men anslaget er usikkert fordi planten er såpass ny i norsk natur.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 150 420 660

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Sølvtvetann dyrkes som prydplante og er i økning i hager. Den er foreløpig funnet sju steder, med første funn i Ak Ås i 2004 og senere funn i Te Skien (to steder) og Bamble, VA Flekkefjord, og Ro Hå og Klepp. Den er trolig oversett, og flere funn angitt under den andre innførte underarten, subsp. galeobdolon, kan høre til subsp. argentatum. Dette kan påvirke risikovurderingen (se nedafor).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2001 2016 Ak Ås; Te Skien, Bamble; VA Flekkefjord; Ro Hå, Klepp 28
( 28   *  1)
OsA,Te,Va,Ro

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Tetraploid rase, trolig oppstått fra diploid parkgulltvetann Lamiastrum galeobdolon subsp. galeobdolon i Mellom-Europa (se Bendiksby et al. 2011).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2004

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2004 Ak Ås: Nedre Kjærnes

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Dumping av hageavfall.
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utvoksning fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10,0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Referanser

Publikasjoner

  • Bendiksby, M., Brysting, A.K., Thorbek, L., Gussarova, G. & Ryding, O. 2011. Molecular phylogeny and taxonomy of the genus Lamium L. (Lamiaceae): Disentangling origins of presumed allotetraploids. Taxon 60: 986-1000

Siden siteres som:

Elven, R., Hegre, H., Solstad, H., Pedersen, O., Pedersen, P.A., Åsen, P.A., Bjureke, K. & Vandvik, V. (2018). Lamiastrum galeobdolon argentatum, vurdering av økologisk risiko. Artsdatabanken.

Permanent url til vurderingsteksten: https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/1362