Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Lactuca serriola taggsalat

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3DF

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3DF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Taggsalat Lactuca serriola er en ettårig urt fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den formerer seg svært effektivt med frø. Fruktene har sveveapparat og spres over betydelige distanser (ofte 100 m eller mer) med vind og spesielt med jetstrømmen langs veier og jernbane. Dessuten spres de med folk, dyr og transportmidler. Står taggsalat skrint, er den ofte bare et par dm høg og med noen få blomsterkorger, men frodige planter kan fint bli 2 m og med tusenvis av korger. Arten er absolutt vanligst på skrotemark og er blitt ett av de hyppigste ugrasene i bykjerner og tettbebygde strøk på Østlandet. Den inntar også grunnlendt kalkmark og tørre enger på grunnlende.

Taggsalat har en instruktiv introduksjons- og utviklingshistorie. Arten kom inn med ballastjord i bl.a. Oslo 1884, Vf Tønsberg 1896, VA Kristiansand 1903, og Øf Fredrikstad 1905 - og ved møller i bl.a. Te Skien 1904, Hordaland før 1913 ettersom den ble funnet i hønsegård i Kvinnherad da, og Ho Bergen 1931. Den eneste av disse innførslene som ble permanent, var den med ballastjord i Oslo, der arten har ført et nokså skjult liv, med få funn, fram til etablering i strandsonen på Hovedøya observert i 1947. Deretter har arten vært permanent i Oslo, men fortsatt relativt sjelden fram til 1970-tallet. Den store ekspansjonen i Oslo skjedde i perioden 1981-2000, med over 300 % økning fra perioden 1961-1980, og i samme periode kom arten til Bu Drammen og ble nokså hyppig i Drammensregionen og vanlig som byugras. I neste periode, 2001-2016, er arten blitt så vanlig i og rundt Oslo og Drammen at knapt noen samler den, men nå får den en meget sterk økning og etablering i Vestfoldbyene. I løpet av de siste 30 år har denne arten ekspandert fra å være en stor raritet til å bli kanskje det vanligste ugraset av alle i bykjernene i noen av byene rundt Oslofjorden, med hundretusener av individer bare langs f.eks. Trondheimsveien i Oslo mellom Storgata og Sinsen (1,3 km). Den er utbredt med store, stabile bestander inn til Mjøsregionen og i kyststrøk til Telemark, men mer spredt videre vestover og nordover langs kysten til ST Trondheim og Malvik.

Arten er kommet inn med ballastjord, som forurensning av korn ved møller, og på trafikkpunkter (veier, jernbane, Fornebu flyplass). Den spres med vindbårne frukter og med transportmidler, folk og dyr.

Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og høg (med usikkerhet til moderat) ekspansjonshastighet. Arten okkuperer allerede et utbredelsesområde på 138000 km2 og med et anslått forekomstareal på 3500 km2. Etter 1990 har ekspansjonshastigheten vært meget høg, anslått til 600-700 m/år ved flere analyser med ulike parametre.

Arten vurderes å ha en middel stor økologisk effekt. Den inntar tørrenger med åpen vegetasjon og grunnlende på kalk i så store mengder at den endrer artssammensetningen og fortrenger stedegne arter, noen av den sjeldne og/eller sårbare.

Konklusjon

Taggsalat vurderes til svært høg økologisk risiko som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og middels stor økologisk effekt. Den er en suksesshistorie (sett fra artens synspunkt) når det gjelder fremmede arter i Norge. Fra en langsom start i slutten av 1800-tallet, og bare med sporadisk opptreden i andre naturtyper enn skrotemark (strand på Hovedøya i Oslo fra 1947), er den i løpet av de siste 20-25 år blitt en av de aller vanligste planter i bymiljø og andre tettbebyggelser i Sørøst-Norge. Det er ikke kjent noen økning i innførsel i denne perioden, snarere tvert imot fordi de tradisjonelle innførselsmåtene (i ballastjord, med korn) har opphørt. Den mest rimelige forklaringen er at denne ettårige arten har gjennomgått genetiske endringer som har gjort den mer stabil og konkurransekraftig i norsk natur, f.eks. en bedre tilpasning til langdagsforhold. Tidligere var dette en plante som spirte sent og kom i blomst på sensommeren; nå spirer den tidlig og kan være i blomst i juni. Den er blitt det kanskje vanligste ugraset av alle i bykjernene i noen av byene rundt Oslofjorden, med mange hundre tusen individer bare langs f.eks. Trondheimsveien i Oslo mellom Storgata og Sinsen (1,3 km).

Den negative økologiske effekten er fortrengning der den invaderer grunnlendt kalkmark og tørrenger på kalk, som den nå gjør i omfattende grad på øyene i indre Oslofjord, inkludert de fleste naturreservater i området. Kombinasjonen av svært høgt invasjonspotensial og fortrengnings-effekt i sårbare naturtyper med sårbare arter, gjør at arten har svært høg økologisk risiko. Dette er en stor endring fra vurderingen i 2012, da arten ble vurdert til potensielt høg risiko, dvs. uten sannsynliggjorte økologiske effekter. Effektene er nå nokså tydelige.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Forekomstareal estimert til 3500 km2 og millioner av individer, i sterk vekst. Forekomstarealet tilsier NT etter B2-kriteriet, men denne arten er LC.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
608
Nedre kvartil
400
Øvre kvartil
925

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   >= 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32-C-15 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32-C-17 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T29 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32-C-5 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32-C-17 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten vil trolig være begrenset til boreonemoral og de mer sommervarme delene av sørboreal sone. De økologiske effektene er begrenset til sommervarme deler av boreonemoral sone og til kalkrike enger og grunnlende.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 700 3 5 8 2100 3500 5600
Utbredelsesområde (km2) 138000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Arten begynner å nå sitt antatt potensielle utbredelsesområde, som vi anser at omfatter låglandet i alle fylker nord til Trøndelag. Den er også i ferd med å fylle sitt potensielle forekomstareal i byene og bygdene på Østlandet, men er sterkt under-registrert etter hvert som den er blitt så vanlig. Ut ifra dette, og ut ifra ekspansjonshastigheten, regner vi derfor med at den minst vil kunne få en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 6000 10000 15000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Taggsalat har en instruktiv introduksjons- og utviklingshistorie. Arten kom inn med ballastjord i bl.a. Oslo 1884, Vf Tønsberg 1896, VA Kristiansand 1903, og Øf Fredrikstad 1905 - og ved møller i bl.a. Te Skien 1904, Hordaland før 1913 ettersom den ble funnet i hønsegård i Kvinnherad da, og Ho Bergen 1931. Den eneste av disse innførslene som ble permanent, var den med ballastjord i Oslo, der arten har ført et nokså skjult liv, med få funn, fram til etablering i strandsonen på Hovedøya observert i 1947. Deretter har arten vært permanent i Oslo, men fortsatt relativt sjelden fram til 1970-tallet. Den store ekspansjonen i Oslo skjedde i perioden 1981-2000, med over 300 % økning fra perioden 1961-1980, og i samme periode kom arten til Bu Drammen og ble nokså hyppig i Drammensregionen og vanlig som byugras. I neste periode, 2001-2016, er arten blitt så vanlig i og rundt Oslo og Drammen at knapt noen samler den, men nå får den en meget sterk økning og etablering i Vestfoldbyene. I løpet av de siste 30 år har denne arten ekspandert fra å være en stor raritet til å bli kanskje det vanligste ugraset av alle i bykjernene i noen av byene rundt Oslofjorden, med hundretusener av individer bare langs f.eks. Trondheimsveien i Oslo mellom Storgata og Sinsen (1,3 km). Den er utbredt med store, stabile bestander inn til Mjøsregionen og i kyststrøk til Telemark, men mer spredt videre vestover og nordover langs kysten til ST Trondheim og Malvik.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1881 1900 Oslo (delvis eller bare ballast) 1884-1885 1895; Vf Tønsberg (ballast) 1896 12
( 12   *  1) 		OsA,Ve
1901 1920 Øf Fredrikstad (ballast) 1905 1910; Oslo (ballast og mølle) 1904 1905; Te Skien (mølle) 1904-1914; VA Kristiansand (ballast eller mølle) 1903 1913; Ho Kvinnherad (hønsegård med mølleavfall) 1913 28
( 28   *  1) 		Øs,OsA,Te,Va,Ho
1921 1940 20
( 20   *  1) 		OsA,Ho
1941 1960 36
( 36   *  1) 		OsA
1961 1980 32
( 32   *  1) 		OsA,Te,Ho
1981 2000 156
( 156   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Sf,St
2001 2016 568
( 568   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,St
1884 2016 700
( 700   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Sf,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Sør- og Mellom-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Vanlig ugras i alle tempererte og subtropiske områder.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord, senere trolig også som forurensning med korn og med mange ulike transportmidler, inkludert fly. Sikkert kommet hovedsakelig fra naturlig utbredelsesområde (ballast) og senere fra nordiske naboland (andre transporter).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1884

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1884 Oslo: Grønlia "paa Ballast"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU fremtidig 2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 2.0-4.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T24 Driftvoll
0.0-1.9
0.0
T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje
0.0-1.9
0.0
T32-C-5 svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
T32-C-7 sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg
5.0-9.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 2.0-4.9
T32-C-15 svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
T32-C-17 sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
5.0-9.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 2.0-4.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Bl.a. med jetstrømmen langs høghastighetsveier.
med fly Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Ukjent
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Lactuca serriola.xlsx (95809 kB)
  • Lactuca serriola.csv (21410 kB)
    Analyse uten andre parametre gir beste estimat på 178 m/år, men med svært spenn (43-739) og svært dårlig tilpasning til ekspansjonskurven (som har en tydelig knekk).
    Analyse med mørketallsintervall 3-10 og knekkpunkt gir estimat på 170 m/år, med lite spenn (153-189), med knekkpunkt for observerbarhet i 1996, med mer enn 10 ganger større sjanse for å bli observert etter 1996. Vi har imidlertid ingen grunn til å anta at økningen fra 1996 skyldes økning i observerbarhet. Vi antar at det er en biologisk årsak.
  • Lactuca serriola_til_1990.csv (4446 kB)
    Analyse av alle funn fram til 1990, med mørketallsintervall 3-10, gir en låg ekspansjonshastighet på 54 m/år, med lite spenn (52-56). Denne gir et realistisk bilde av arealutviklingen fram til 1990-tallet.
  • Lactuca serriola_fra_1990.csv (21410 kB)
    Analyse der alle funn før 1990 er satt til 1989, med mørketallsintervall 3-10, gir en svært høg ekspansjonshastighet, i samsvar med våre andre erfaringer fra de siste tiårene: 608 m/år (med spenn 400-925). Denne er brukt i vurderingen.
  • Lactuca serriola_start_1990.csv (17145 kB)
    Analyse der starttidspunkt er satt til 1990, med mørketallsintervall 3-10, gir sammenlignbar hastighet på 676 m/år, men med mye mindre spenn (654-699).

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lactuca serriola, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1357