Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Laburnum anagyroides gullregn

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,3D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Gullregn Laburnum anagyroides er et 6-7 m høgt tre som formerer seg med frø. Frøene spres trolig hovedsakelig med vind (smale belger som lett flyr) og kanskje med fugl. Arten kommer fra fjellområder i Mellom- og Sør-Europa. De fleste angivelser av forvillet gullregn er fra kantsoner og kratt, i skog (uspesifisert, lågurtskog med rimelig høgt nærings- og kalknivå, edellauvskog, buskfuruplantning), skrenter og berg eller åpen, tørr og grunnlendt mark. Den opptrer også på skrotemark.

Gullregn har hatt en nokså jamn økning fra første funn som forvillet i AA Arendal i 1908 og første sannsynliggjorte etablering i VA Kristiansand i 1926. Utviklingen er dermed nokså ulik den for slektningen alpegullregn L. alpinum som har nærmest eksplodert etter ca. 1990. Hovedårsaken kan være at plantingen av den ekstremt giftige arten gullregn nesten har stoppet opp, og at den er blitt erstattet som hagebusk/tre av den langt mindre giftige alpegullregn og den antatt sterile hybridgullregn L. x watereri (antakelsen er trolig feil). En annen forskjell i mønsteret er at gullregn er litt mindre hardfør og litt mer knyttet til kyststrøk, med hovedutbredelsen i Telemark og Agder, mens alpegullregn har langt videre anvendelse og utbredelse. Pr. i dag er gullregn etablert på søndre Østlandet og i kyststrøk til Hordaland, men med strøfunn nord til No Meløy og Bodø.

Arten er innført som hageplante og spredt med frø, trolig ved hjelp av fugl og vind.

Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha middels store økologiske effekter. Den inntar spesielt lågurtskog på rimelig næringsrikt til kalkrikt lende og kan danne rene bestander som fortrenger alle andre vedplanter. Den inntar naturtyper(spesielt kalklågurtskog) med sjeldne og sårbare arter og fortrenger også disse, men i begrenset omfang (foreløpig). Dessuten har arten nitrogenfiksering i røttene og endrer næringsinnholdet i jorda der den vokser, potensielt med endring i hele artssammensetningen av karplanter.

Konklusjon

Gullregn blir vurdert til svært høg økologisk risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensiale og middels store økologiske effekter. Arten blir praktisk talt ikke plantet lengre, på grunn av forgiftningsrisiko, men er allerede så veletablert i norsk natur at den fortsatt er i spredning og fortetning, nå mest med utgangspunkt i allerede forvillete bestander.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig over 500 enkeltforekomster og med tusener av individer, i klar økning. Estimert forekomstareal på 2340 km2 tilsier NT etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
314
Nedre kvartil
260
Øvre kvartil
365

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-3 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-7 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-4 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-8 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 468 3 5 10 1404 2340 4680
Utbredelsesområde (km2) 260000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30

Potensiell utbredelse

Potensielt utbredelsesområde omfatter alle fylker nord til Nordland, kanskje også Troms. Vi anslår omtrent dobling av forekomstarealet de kommende 50 år, på grunn av nokså høg ekspansjonshastighet og til tross for sterkt redusert dyrkning på grunn av forgiftningsrisiko.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2800 4600 9400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Gullregn har hatt en nokså jamn økning fra første funn som forvillet i AA Arendal i 1908 og første sannsynliggjorte etablering i VA Kristiansand i 1926. Utviklingen er dermed nokså ulik den for slektningen alpegullregn L. alpinum som har nærmest eksplodert etter ca. 1990. Hovedårsaken kan være at plantingen av den ekstremt giftige arten gullregn nesten har stoppet opp, og at den er blitt erstattet som hagebusk/tre av den langt mindre giftige alpegullregn og den antatt sterile hybridgullregn L. x watereri (antakelsen er trolig feil). En annen forskjell i mønsteret er at gullregn er litt mindre hardfør og litt mer knyttet til kyststrøk, med hovedutbredelsen i Telemark og Agder, mens alpegullregn har langt videre anvendelse og utbredelse. Pr. i dag er gullregn etablert på søndre Østlandet og i kyststrøk til Hordaland, men med strøfunn nord til No Meløy og Bodø.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1901 1920 AA Arendal 1908 4
( 4   *  1)
Aa
1921 1940 VA Kristiansand 1926 1930 1940 12
( 12   *  1)
Va
1941 1960 24
( 24   *  1)
OsA,Va,Ro
1961 1980 28
( 28   *  1)
OsA,Te,Va,Ro
1981 2000 64
( 64   *  1)
Sikkert også i Rogaland i denne perioden. OsA,Bu,Te,Aa,Va,Ho
2001 2016 380
( 380   *  1)
Kan være over-registrert fordi alle gullregn-arter registreres som denne av observatører i Artsobservasjoner. Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No
1908 2016 468
( 468   *  1)
Kan være overregistrert i senere år pga sammenblanding med de andre gullregn-artene. Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1908

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1908 AA Arendal: Blegestrand 1926 VA Kristiansand: Baneheia

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 0.0-1.9
  • Eutrofiering
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
  • Eutrofiering
0.1-1.9
T4-C-4 kalklågurtskog
2.0-4.9
  • Eutrofiering
  • Enkeltarts-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
0.1-1.9
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
2.0-4.9
T4-C-19 litt tørkeutsatt høgstaudeskog
0.0-1.9
  • Eutrofiering
0.1-1.9
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig utsetting Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Utsatt bl.a. i Bragernesåsen i Bu Drammen.
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
En av landets mest giftige planter, har ført til dødsfall, og anbefales derfor ikke plantet. Den er imidlertid så vidt spredt i norsk natur at risikoen er stor for forgiftninger.
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Laburnum anagyroides.xlsx (61255 kB)
  • Laburnum anagyroides_fom1967.csv (11872 kB)
    Scriptet er kjørt med mørketall mellom 3 og 10. Vi har satt alle funn før 1967 til 1967 da det ikke ser ut til å være snakk om noen spredning før dette årstallet. Vi har også kjørt med p=2 som gir et knekkpunkt for observerbarhet i 2008 og med 4 ggr større sjanse for observasjon etter dette årstallet.

Referanser

  • Wendelbo, P. 1955. Gullregn og gullregnunger Norsk hagetidend 1955-18: 1-4

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Laburnum anagyroides, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 21. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1355