Laburnum anagyroides gullregn

Gullregn Laburnum anagyroides er et 6-7 m høgt tre som formerer seg med frø. Frøene spres trolig hovedsakelig med vind (smale belger som lett flyr) og kanskje med fugl. Arten kommer fra fjellområder i Mellom- og Sør-Europa. De fleste angivelser av forvillet gullregn er fra kantsoner og kratt, i skog (uspesifisert, lågurtskog med rimelig høgt nærings- og kalknivå, edellauvskog, buskfuruplantning), skrenter og berg eller åpen, tørr og grunnlendt mark. Den opptrer også på skrotemark.

Gullregn har hatt en nokså jamn økning fra første funn som forvillet i AA Arendal i 1908 og første sannsynliggjorte etablering i VA Kristiansand i 1926. Utviklingen er dermed nokså ulik den for slektningen alpegullregn L. alpinum som har nærmest eksplodert etter ca. 1990. Hovedårsaken kan være at plantingen av den ekstremt giftige arten gullregn nesten har stoppet opp, og at den er blitt erstattet som hagebusk/tre av den langt mindre giftige alpegullregn og den antatt sterile hybridgullregn L. x watereri (antakelsen er trolig feil). En annen forskjell i mønsteret er at gullregn er litt mindre hardfør og litt mer knyttet til kyststrøk, med hovedutbredelsen i Telemark og Agder, mens alpegullregn har langt videre anvendelse og utbredelse. Pr. i dag er gullregn etablert på søndre Østlandet og i kyststrøk til Hordaland, men med strøfunn nord til No Meløy og Bodø.

Arten er innført som hageplante og spredt med frø, trolig ved hjelp av fugl og vind.

Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha middels store økologiske effekter. Den inntar spesielt lågurtskog på rimelig næringsrikt til kalkrikt lende og kan danne rene bestander som fortrenger alle andre vedplanter. Den inntar naturtyper(spesielt kalklågurtskog) med sjeldne og sårbare arter og fortrenger også disse, men i begrenset omfang (foreløpig). Dessuten har arten nitrogenfiksering i røttene og endrer næringsinnholdet i jorda der den vokser, potensielt med endring i hele artssammensetningen av karplanter.

Gullregn blir vurdert til svært høg økologisk risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensiale og middels store økologiske effekter. Arten blir praktisk talt ikke plantet lengre, på grunn av forgiftningsrisiko, men er allerede så veletablert i norsk natur at den fortsatt er i spredning og fortetning, nå mest med utgangspunkt i allerede forvillete bestander.