Laburnum alpinum alpegullregn

Alpegullregn Laburnum alpinum er et 5-8 m høyt tre som formerer seg med frø. Frøene spres trolig hovedsakelig med vind (smale belger som lett flyr) og kanskje med fugl. Arten kommer fra fjellområder i Mellom- og Sør-Europa. Den er blitt plantet som prydtre siden 1700-tallet. Flertallet av angivelsene av alpegullregn er fra ulike typer skog; fra Sørøst-Norge angis edelløvskog, blandingsskog, kalkfuruskog o.l., dessuten åpne voksesteder som grasbakke, berg og skrenter samt veikanter og skrotemark. Nordafjells er arten regionalt vanlig i vei- og skogkanter og i kanten av innmark; dessuten er den funnet i gråorskog og -kratt, granskog og lyngrik furuskog, skogkanter, i bratte berg, skrenter og forbygninger. De nordligste forekomstene er på skrotemark. Både i Sørøst-Norge (bl.a. Oslo, Ak Oppegård, Ski, Bærum, Bu Lier, Drammen) og i Midt-Norge (bl.a. ST Trondheim: flere steder) er det observert renbestander, dvs. små skogholt der alpegullregn er blitt dominerende busk/tre.

Alpegullregn ble først funnet som forvillet i 1899 i Te Kragerø og som etablert med bestand i 1923 i Oslo: Bygdøy, men var en meget sjelden plante i norsk natur inntil 1980-tallet da den nærmest eksploderte (i funn) på søndre Østlandet og litt senere i Trøndelag, med hovedutgangspunkter i Oslo-området, Bu Drammen og ST Trondheim. Vi antar at arten har vært mye neglisjert før 1980, at den ujamne og bratte vekstkurven er en effekt av manglende interesse for fremmede planter før 1980, og at det har vært en bevisst kampanje for å erstatte den svært giftige gullregn L. anagyroides med den mindre giftige alpegullregn (og hybridgullregn L. x watereri). Arten er hardfør (markedsføres med H6 innland, H7 kyst). Så langt er den funnet forvillet nord til No Bodø og Steigen. Arten er i rask spredning og etablering og kan forventes å bli vanligere i de områdene der den allerede finnes. Den vil trolig også kunne utvide arealet noe innover i landet og nordover (til Sør-Troms?).

Arten er innført som hageplante. Den er dyrket i hager, parker og utsatt i naturen. Noe frøspredning skjer med vind, kanskje også noe med fugl.

Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og høg (med usikkerhet til moderat) ekspansjonshastighet. Arten har allerede trolig over 500 forekomster og kanskje titusener av individer. Den er i markert økning og spredning.

Arten vurderes å ha en middels stor økologisk effekt. Arten inntar spesielt lågurtskog på rimelig næringsrikt til kalkrikt lende og kan danne rene bestander som fortrenger alle andre vedplanter. Den inntar naturtyper med sjeldne og sårbare arter og fortrenger også disse, men i begrenset omfang (foreløpig). Dessuten har arten nitrogenfiksering i røttene og endrer næringsinnholdet i jorda der den vokser, potensielt med endring i hele artssammensetningen av karplanter.

Alpegullregn vurderes til svært høg økologisk risiko ut fra en kombinasjon av stort invasjonspotensial og middels store økologiske effekter. Gjennom strøfall og nitrogenfikserende knoller på røttene har den potensial til å endre jordsmonnets kjemi og struktur og vegetasjonens artsammensetning der den etablerer seg. Både i skog og på grunnlendt mark vil den kunne fortrenge hjemlige arter, enkelte steder også truete og sårbare arter.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og kultivarer kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Pendulum’. Navnet er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp). Vi finner svært lite relevant informasjon om denne kultivaren utover at den har sterkt hengende greiner (Krüssmann 1977) og at det er en ”robust” plante (http://www.vestplant.no/plants/laburnum-alpinum-pendulum/). Det er ikke noe som skulle tilsi at denne utgjør en annen risiko enn arten. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Laburnum alpinum har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.