Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Laburnum alpinum alpegullregn

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Alpegullregn Laburnum alpinum er et 5-8 m høyt tre som formerer seg med frø. Frøene spres trolig hovedsakelig med vind (smale belger som lett flyr) og kanskje med fugl. Arten kommer fra fjellområder i Mellom- og Sør-Europa. Den er blitt plantet som prydtre siden 1700-tallet. Flertallet av angivelsene av alpegullregn er fra ulike typer skog; fra Sørøst-Norge angis edelløvskog, blandingsskog, kalkfuruskog o.l., dessuten åpne voksesteder som grasbakke, berg og skrenter samt veikanter og skrotemark. Nordafjells er arten regionalt vanlig i vei- og skogkanter og i kanten av innmark; dessuten er den funnet i gråorskog og -kratt, granskog og lyngrik furuskog, skogkanter, i bratte berg, skrenter og forbygninger. De nordligste forekomstene er på skrotemark. Både i Sørøst-Norge (bl.a. Oslo, Ak Oppegård, Ski, Bærum, Bu Lier, Drammen) og i Midt-Norge (bl.a. ST Trondheim: flere steder) er det observert renbestander, dvs. små skogholt der alpegullregn er blitt dominerende busk/tre.

Alpegullregn ble først funnet som forvillet i 1899 i Te Kragerø og som etablert med bestand i 1923 i Oslo: Bygdøy, men var en meget sjelden plante i norsk natur inntil 1980-tallet da den nærmest eksploderte (i funn) på søndre Østlandet og litt senere i Trøndelag, med hovedutgangspunkter i Oslo-området, Bu Drammen og ST Trondheim. Vi antar at arten har vært mye neglisjert før 1980, at den ujamne og bratte vekstkurven er en effekt av manglende interesse for fremmede planter før 1980, og at det har vært en bevisst kampanje for å erstatte den svært giftige gullregn L. anagyroides med den mindre giftige alpegullregn (og hybridgullregn L. x watereri). Arten er hardfør (markedsføres med H6 innland, H7 kyst). Så langt er den funnet forvillet nord til No Bodø og Steigen. Arten er i rask spredning og etablering og kan forventes å bli vanligere i de områdene der den allerede finnes. Den vil trolig også kunne utvide arealet noe innover i landet og nordover (til Sør-Troms?).

Arten er innført som hageplante. Den er dyrket i hager, parker og utsatt i naturen. Noe frøspredning skjer med vind, kanskje også noe med fugl.

Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og høg (med usikkerhet til moderat) ekspansjonshastighet. Arten har allerede trolig over 500 forekomster og kanskje titusener av individer. Den er i markert økning og spredning.

Arten vurderes å ha en middels stor økologisk effekt. Arten inntar spesielt lågurtskog på rimelig næringsrikt til kalkrikt lende og kan danne rene bestander som fortrenger alle andre vedplanter. Den inntar naturtyper med sjeldne og sårbare arter og fortrenger også disse, men i begrenset omfang (foreløpig). Dessuten har arten nitrogenfiksering i røttene og endrer næringsinnholdet i jorda der den vokser, potensielt med endring i hele artssammensetningen av karplanter.

Konklusjon

Alpegullregn vurderes til svært høg økologisk risiko ut fra en kombinasjon av stort invasjonspotensial og middels store økologiske effekter. Gjennom strøfall og nitrogenfikserende knoller på røttene har den potensial til å endre jordsmonnets kjemi og struktur og vegetasjonens artsammensetning der den etablerer seg. Både i skog og på grunnlendt mark vil den kunne fortrenge hjemlige arter, enkelte steder også truete og sårbare arter.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og kultivarer kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Pendulum’. Navnet er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp). Vi finner svært lite relevant informasjon om denne kultivaren utover at den har sterkt hengende greiner (Krüssmann 1977) og at det er en ”robust” plante (http://www.vestplant.no/plants/laburnum-alpinum-pendulum/). Det er ikke noe som skulle tilsi at denne utgjør en annen risiko enn arten. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Laburnum alpinum har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig over 500 forekomster og titusener av individer, i markert økning. Estimert forekomstareal er nesten 2700 km2 og tilsier NT etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
538
Nedre kvartil
457
Øvre kvartil
643

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   >= 5%       ⇓

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-4 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-8 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-3 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   ≥ 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 448 3 6 10 1344 2688 4480
Utbredelsesområde (km2) 234000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30

Potensiell utbredelse

Arten har potensielt utbredelsesområde til Nordland, kanskje også til Troms. Ut fra den høge ekspansjonshastigheten forventer vi en tredobling (minst) av forekomstarealet de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4000 7600 13500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Alpegullregn ble først funnet som forvillet i 1899 i Te Kragerø og som etablert med bestand i 1923 i Oslo: Bygdøy, men var en meget sjelden plante i norsk natur inntil 1980-tallet da den nærmest eksploderte (i funn) på søndre Østlandet og litt senere i Trøndelag, med hovedutgangspunkter i Oslo-området, Bu Drammen og ST Trondheim. Vi antar at arten har vært mye neglisjert før 1980, at den ujamne og bratte vekstkurven er en effekt av manglende interesse for fremmede planter før 1980, og at det har vært en bevisst kampanje for å erstatte den svært giftige gullregn L. anagyroides med den mindre giftige alpegullregn (og hybridgullregn L. x watereri). Arten er hardfør (markedsføres med H6 innland, H7 kyst). Så langt er den funnet forvillet nord til No Bodø og Steigen. Arten er i rask spredning og etablering og kan forventes å bli vanligere i de områdene der den allerede finnes. Den vil trolig også kunne utvide arealet noe innover i landet og nordover (til Sør-Troms?).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Te Kragerø 1899 4
( 4   *  1)
Te
1901 1920 Oslo 1911; Te Skien 1903; VA Kristiansand 1919 12
( 12   *  1)
OsA,Te,Va
1921 1940 Oslo; Ak Bærum; Bu Drammen: Bragernesåsen fra 1930 12
( 12   *  1)
OsA,Bu
1941 1960 Oslo; Ak Bærum 8
( 8   *  1)
Sikkert til stede i Bu Drammen OsA
1961 1980 Ak Nesodden Sikkert til stede i Oslo og i Bu Drammen OsA
1981 2000 140
( 140   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Te,Va,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No
2001 2016 316
( 316   *  1)
Sikkert til stede også i Sogn og Fjordane Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No
1899 2016 448
( 448   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1899

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1899 Te Kragerø: "Kragerø" 1923 Oslo: Bygdøy, Huk

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 0.0-1.9
  • Eutrofiering
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
2.0-4.9
  • Eutrofiering
2.0-4.9
T4-C-4 kalklågurtskog
5.0-9.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
5.0-9.9
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
5.0-9.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
5.0-9.9
T4-C-19 litt tørkeutsatt høgstaudeskog
0.0-1.9
  • Eutrofiering
0.1-1.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig utsetting Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Utplantet bl.a. i Bragernesåsen i Bu Drammen som 'forskjønnende' tiltak.
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Giftig plante, noe mindre giftig enn gullregn Laburnum anagyroides, men likevel farlig.
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Krüssmann, G. 1977. Handbuch der Laubgehölze. Bind II. ISBN 3-489-62122-0: 466 pp.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Laburnum alpinum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. April) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1354