Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Laburnum ×watereri hybridgullregn

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,2D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 2D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Hybridgullregn Laburnum x watereri er et ca. 6 m høyt tre. Det er en hybridart mellom de to mellom- og søreuropeiske artene gullregn L. anagyroides og alpegullregn L. alpinum. Stace et al (2015) hevder at hybriden ikke regenererer naturlig, og dette er bakgrunnen for at den de senere årene har blitt mer brukt. Denne hybridarten, og da først og fremst kultivaren 'Vossii', har langt på vei tatt over for de svært giftige foreldreartene som hagebusk/tre i nyplantinger. Både observasjoner av frukter og frø og økologisk opptreden tyder på en viss fruktsetting også hos hybridgullregn, men mye mindre enn hos foreldrene. Frøene spres nokså passivt, men ettersom dette er en høy busk skjer det en del vindspredning og kanskje noe spredning med fugl. Hybridgullregn har i liten grad etablert seg på annen mark enn ulike typer skrotemark. Noen få angivelser er fra kratt, småskog og skogkanter, oftest med preg av lågurtskog eller kalklågurtskog.

Hybridgullregn har hatt en jamn, langsom økning i antall forekomster og en jamn spredning til nye områder etter første dokumenterte etablering på Bygdøy i Oslo i 1908 og fram til ca 1980. Etter den tid har økningen vært sterkere, trolig i sammenheng med at den mindre farlige hybriden blir foretrukket som prydplante framfor dens meget giftige foreldrearter. Arten er nå kjent fra de fleste kystfylker nord til Nordland (Herøy), men ikke fra Hedmark og Oppland. Utbredelsen er svært ujamn, men dette kan også skyldes at få av de som registrerer planter, skiller mellom gullregn-artene (dvs. at L. anagyroides blir over-registrert i forhold til de to andre).

Arten er innført som hagebusk og spredt ut fra hager med frø, med vind og kanskje med fugl.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid og moderat (med usikkerhet til begrenset) ekspansjonshastighet (156-215 m/år). Den er kjent fra ca 32 forekomster (noe mer enn en fjerdedel så mange som hver av foreldreartene) og skårer dermed lavere på median levetid.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt. Den har nitrogenfiksering i røttene og endrer næringsinnholdet i jorda der den vokser, potensielt med endring i hele artssammensetningen av karplanter. Det gir imidlertid ikke utslag på tilstandsendring i naturtyper fordi de aktuelle naturtypene har store arealer og fordi hybridgullregn ikke opptrer i svært store mengder. På grunn av dårligere frøsetting enn hos foreldrene, sprer denne arten seg noe mindre ut i skog, men danner i noen tilfeller tette, rene bestander som fortrenger andre planter, inkludert enkelte forekomster av truede arter i lågurtskog og kalklågurtskog.

Konklusjon

Hybridgullregn vurderes til låg økologisk risiko, som en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Artens begrensete frøformering, foreløpig dårlige evne til å innta mindre forstyrrete naturtyper, og relativt sparsomme forekomst, gjør at vi vurderer den til en mer begrenset risiko enn foreldrene. Dette er en noe annen vurdering enn i 2012 (som potensielt høg risiko), på grunn av endret beregningsmåte for invasjonspotensial og at vi nå antar den har noe økologisk effekt.

Det materialet som er vurdert, er det som er funnet spredt ut i norsk natur. Det omfatter muligens flere kultivarer som det ikke finnes datamateriale for å kunne vurdere separat.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
32 kjente forekomster (ca 150 med mørketall) og trolig under 1000 individer, men langlevd art og i økning. Estimert forekomstareal på 640 km2 tilsier VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
185
Nedre kvartil
156
Øvre kvartil
215

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 2   Liten effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-4 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-8 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset til ikke for vinterkalde deler av boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 120 3 5 10 360 600 1200
Utbredelsesområde (km2) 166000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 40

Potensiell utbredelse

Vi antar at arten har potensielt utbredelsesområde i kyststrøkene nord til og med Nordland, og at forekomstarealet (ut fra ekspansjonshastigheten) kan bli noe mer enn doblet de kommende 50 år. Arten ekspanderer middels raskt, men har nokså lang generasjonstid.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 800 1400 2600

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Hybridgullregn har hatt en jamn, langsom økning i antall forekomster og en jamn spredning til nye områder etter første dokumenterte etablering på Bygdøy i Oslo i 1908 og fram til ca 1980. Etter den tid har økningen vært sterkere, trolig i sammenheng med at den mindre farlige hybriden blir foretrukket som prydplante framfor dens meget giftige foreldrearter. Arten er nå kjent fra de fleste kystfylker nord til Nordland (Herøy), men ikke fra Hedmark og Oppland. Utbredelsen er svært ujamn, men dette kan også skyldes at få av de som registrerer planter, skiller mellom gullregn-artene (dvs. at L. anagyroides blir over-registrert i forhold til de to andre).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1901 1920 Oslo: Bygdøy 1908 4
( 4   *  1)
OsA
1921 1940 ST Trondheim: "Ladebekken" 1927 4
( 4   *  1)
Sikkert også i Oslo. St
1941 1960 16
( 16   *  1)
Øs,OsA,Aa,St
1961 1980 8
( 8   *  1)
Sikkert også i ST Trondheim. Øs,OsA
1981 2000 28
( 28   *  1)
Sikkert også i Østfold. OsA,Bu,Va,Mr,St
2001 2016 72
( 72   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,Ho,St,Nt,No
1908 2016 128
( 128   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
Hagehybrid mellom de mellom- og søreuropeiske artene alpegullregn Laburnum alpinum og gullregn L. anagyroides.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagehybrid. Hybridarten kan ha oppstått på De britiske øyer på midten av 1800-tallet (Stace et al. 2015).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1908

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1908 Oslo: Bygdøy

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 0.0-1.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
0.1-1.9
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
0.1-1.9
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
0.1-1.9
T4-C-19 litt tørkeutsatt høgstaudeskog
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
0.1-1.9
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Mindre forgiftningsfare enn med foreldreartene, men også hybriden setter belger med en del frø.
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Wendelbo, P. 1955. Gullregn og gullregnunger Norsk hagetidend 1955-18: 1-4
  • Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. 2015.. Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Laburnum ×watereri, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1353