Laburnum ×watereri hybridgullregn

Hybridgullregn Laburnum x watereri er et ca. 6 m høyt tre. Det er en hybridart mellom de to mellom- og søreuropeiske artene gullregn L. anagyroides og alpegullregn L. alpinum. Stace et al (2015) hevder at hybriden ikke regenererer naturlig, og dette er bakgrunnen for at den de senere årene har blitt mer brukt. Denne hybridarten, og da først og fremst kultivaren 'Vossii', har langt på vei tatt over for de svært giftige foreldreartene som hagebusk/tre i nyplantinger. Både observasjoner av frukter og frø og økologisk opptreden tyder på en viss fruktsetting også hos hybridgullregn, men mye mindre enn hos foreldrene. Frøene spres nokså passivt, men ettersom dette er en høy busk skjer det en del vindspredning og kanskje noe spredning med fugl. Hybridgullregn har i liten grad etablert seg på annen mark enn ulike typer skrotemark. Noen få angivelser er fra kratt, småskog og skogkanter, oftest med preg av lågurtskog eller kalklågurtskog.

Hybridgullregn har hatt en jamn, langsom økning i antall forekomster og en jamn spredning til nye områder etter første dokumenterte etablering på Bygdøy i Oslo i 1908 og fram til ca 1980. Etter den tid har økningen vært sterkere, trolig i sammenheng med at den mindre farlige hybriden blir foretrukket som prydplante framfor dens meget giftige foreldrearter. Arten er nå kjent fra de fleste kystfylker nord til Nordland (Herøy), men ikke fra Hedmark og Oppland. Utbredelsen er svært ujamn, men dette kan også skyldes at få av de som registrerer planter, skiller mellom gullregn-artene (dvs. at L. anagyroides blir over-registrert i forhold til de to andre).

Arten er innført som hagebusk og spredt ut fra hager med frø, med vind og kanskje med fugl.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid og moderat (med usikkerhet til begrenset) ekspansjonshastighet (156-215 m/år). Den er kjent fra ca 32 forekomster (noe mer enn en fjerdedel så mange som hver av foreldreartene) og skårer dermed lavere på median levetid.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt. Den har nitrogenfiksering i røttene og endrer næringsinnholdet i jorda der den vokser, potensielt med endring i hele artssammensetningen av karplanter. Det gir imidlertid ikke utslag på tilstandsendring i naturtyper fordi de aktuelle naturtypene har store arealer og fordi hybridgullregn ikke opptrer i svært store mengder. På grunn av dårligere frøsetting enn hos foreldrene, sprer denne arten seg noe mindre ut i skog, men danner i noen tilfeller tette, rene bestander som fortrenger andre planter, inkludert enkelte forekomster av truede arter i lågurtskog og kalklågurtskog.

Hybridgullregn vurderes til låg økologisk risiko, som en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Artens begrensete frøformering, foreløpig dårlige evne til å innta mindre forstyrrete naturtyper, og relativt sparsomme forekomst, gjør at vi vurderer den til en mer begrenset risiko enn foreldrene. Dette er en noe annen vurdering enn i 2012 (som potensielt høg risiko), på grunn av endret beregningsmåte for invasjonspotensial og at vi nå antar den har noe økologisk effekt.

Det materialet som er vurdert, er det som er funnet spredt ut i norsk natur. Det omfatter muligens flere kultivarer som det ikke finnes datamateriale for å kunne vurdere separat.