Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Juncus tenuis ballastsiv

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,2EF

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 2EF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Ballastsiv Juncus tenuis er en vidt utbredt art i både Nord- og Sør-Amerika, i boreal til subtropisk sone. Arten er en langlevd flerårig tuedannende plante. Den formerer seg med frø som spres med tråkk (mennesker, dyr) og med transportmidler (biler, tog). Den etablerer seg best i skog, i heivegetasjon, på litt fuktige, tråkkete steder som stier, rasteplasser, og dessuten på veikanter og annen skrotemark.

Ballastsiv ble først funnet ved jernbanen på Garnes i Ho Bergen i 1918, deretter på Eidsvoll jernbanestasjon i Ak Eidsvoll i 1926, og også tredje funn er ved jernbanen, Vf Horten i 1938. Ekspansjonen startet i 1942-1947 med utgangspunkter i Ak Vestby og Ho Bergen, men trolig med flere kjernepunkter som ikke hadde vært oppdaget av botanikere (arten er ikke svært påfallende). Fra 1950 har arten hatt en rask utvikling, fra først av med sterk ekspansjon i grenseområdet mellom Aust-Agder (Lillesand) og Vest-Agder (Kristiansand), litt senere i Vestfold, Oslo-området og Telemark. Den har deretter hatt en nesten eksplosiv spredning og finnes nå etablert i alle kystfylker til Hordaland og ble nyoppdaget i innlandet i He Ringsaker 2002 på strandeng ved Mjøsa.

I Norge har ballastsiv trolig aldri kommet med ballast. Den er kommet inn fra Nord-Amerika (kanskje også Sør-Amerika) og fra sekundærområder i Europa med såfrø og ulike transporter, i Norge spesielt med jernbanen.

Arten har stort invasjonspotensial, som en kombinasjon av lang median levetid og moderat (til høg) ekspansjonshastighet (400-550 m/år). Ekspansjonen og fortetningen forventes å fortsette; arten har potensial nesten overalt. Den har etablert seg på skrotemark i vid betydning og langs tråkk i nesten alle naturtyper der folk og dyr går.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt ved fortrengning av stedegne arter i flere naturtyper. Den er særdeles ekspansiv, men danner aldri så store og tette bestander at den fortrenger noen spesifikke arter sterkt.

Konklusjon

Ballastsiv vurderes til høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Hundretusener til millioner av individer, og i sterk økning. Estimert forekomstareal på 12.000 km er langt oppe i LC etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
469
Nedre kvartil
410
Øvre kvartil
557

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T34 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 1200 3 10 15 3600 12000 18000
Utbredelsesområde (km2) 115000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Ballastsiv er hardfør nord til boreale soner, i Canada til nordboreal, og den framtidige norske utbredelsen vil trolig omfatte alle fylker minst nord til og med Nord-Trøndelag, kanskje også Nordland og Troms. Antatt forekomstareal i dag (med mørketall) er på 12000 km2, og hoveddelen av ekspansjonen har skjedd de siste 50 år. Vi regner derfor med en videre ekspansjon med en tredobling av forekomstareal, kanskje opp til 50 000 km2.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 10000 36000 54000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Ballastsiv ble først funnet ved jernbanen på Garnes i Ho Bergen i 1918, deretter på Eidsvoll jernbanestasjon i Ak Eidsvoll i 1926, og også tredje funn er ved jernbanen, Vf Horten i 1938. Ekspansjonen startet i 1942-1947 med utgangspunkter i Ak Vestby og Ho Bergen, men trolig med flere kjernepunkter som ikke hadde vært oppdaget av botanikere (arten er ikke svært påfallende). Fra 1950 har arten hatt en rask utvikling, fra først av med sterk ekspansjon i grenseområdet mellom Aust-Agder (Lillesand) og Vest-Agder (Kristiansand), litt senere i Vestfold, Oslo-området og Telemark. Den har deretter hatt en nesten eksplosiv spredning og finnes nå etablert i alle kystfylker til Hordaland og ble nyoppdaget i innlandet i He Ringsaker 2002 på strandeng ved Mjøsa.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1901 1920 Ho Bergen: Garnes jernbanestasjon 1918 4
( 4   *  1)
Ho
1921 1940 Ak Eidsvoll: Eidsvoll jernbanestansjon 1926; Vf Horten: Borre jernbanestasjon 1938 8
( 8   *  1)
OsA,Ve
1941 1960 92
( 92   *  1)
Øs,OsA,Ve,Aa,Va,Ho
1961 1980 276
( 276   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho
1981 2000 340
( 340   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho
1918 2016 1432
( 1432   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Nord- og Sør-Amerika, fra boreale til subtropiske soner.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Afrika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)
  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Innkommet til Norge med transportmidler, først med jernbanen. Dermed mest trolig kommet fra våre naboland. Senere også kommet bl.a. med tømmer, til dels fra Amerika, dvs. fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1918

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1918 Ho Bergen: Garnes

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Kystlynghei EN fremtidig 0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
V13 Ny våtmark
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
T33 Semi-naturlig strandeng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av trevirke Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med mennesker og deres bagasje Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Juncus tenuis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1343