Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Høy risiko HI
Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | [42] | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4A
Økologisk effekt: 2EF
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Ballastsiv Juncus tenuis er en vidt utbredt art i både Nord- og Sør-Amerika, i boreal til subtropisk sone. Arten er en langlevd flerårig tuedannende plante. Den formerer seg med frø som spres med tråkk (mennesker, dyr) og med transportmidler (biler, tog). Den etablerer seg best i skog, i heivegetasjon, på litt fuktige, tråkkete steder som stier, rasteplasser, og dessuten på veikanter og annen skrotemark.
Ballastsiv ble først funnet ved jernbanen på Garnes i Ho Bergen i 1918, deretter på Eidsvoll jernbanestasjon i Ak Eidsvoll i 1926, og også tredje funn er ved jernbanen, Vf Horten i 1938. Ekspansjonen startet i 1942-1947 med utgangspunkter i Ak Vestby og Ho Bergen, men trolig med flere kjernepunkter som ikke hadde vært oppdaget av botanikere (arten er ikke svært påfallende). Fra 1950 har arten hatt en rask utvikling, fra først av med sterk ekspansjon i grenseområdet mellom Aust-Agder (Lillesand) og Vest-Agder (Kristiansand), litt senere i Vestfold, Oslo-området og Telemark. Den har deretter hatt en nesten eksplosiv spredning og finnes nå etablert i alle kystfylker til Hordaland og ble nyoppdaget i innlandet i He Ringsaker 2002 på strandeng ved Mjøsa.
I Norge har ballastsiv trolig aldri kommet med ballast. Den er kommet inn fra Nord-Amerika (kanskje også Sør-Amerika) og fra sekundærområder i Europa med såfrø og ulike transporter, i Norge spesielt med jernbanen.
Arten har stort invasjonspotensial, som en kombinasjon av lang median levetid og moderat (til høg) ekspansjonshastighet (400-550 m/år). Ekspansjonen og fortetningen forventes å fortsette; arten har potensial nesten overalt. Den har etablert seg på skrotemark i vid betydning og langs tråkk i nesten alle naturtyper der folk og dyr går.
Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt ved fortrengning av stedegne arter i flere naturtyper. Den er særdeles ekspansiv, men danner aldri så store og tette bestander at den fortrenger noen spesifikke arter sterkt.
Ballastsiv vurderes til høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år ⇑
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T34 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T4 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 > 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 1200 | 3 | 10 | 15 | 3600 | 12000 | 18000 | |
Utbredelsesområde (km2) | 115000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 10000 | 36000 | 54000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ||
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ||
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Ballastsiv ble først funnet ved jernbanen på Garnes i Ho Bergen i 1918, deretter på Eidsvoll jernbanestasjon i Ak Eidsvoll i 1926, og også tredje funn er ved jernbanen, Vf Horten i 1938. Ekspansjonen startet i 1942-1947 med utgangspunkter i Ak Vestby og Ho Bergen, men trolig med flere kjernepunkter som ikke hadde vært oppdaget av botanikere (arten er ikke svært påfallende). Fra 1950 har arten hatt en rask utvikling, fra først av med sterk ekspansjon i grenseområdet mellom Aust-Agder (Lillesand) og Vest-Agder (Kristiansand), litt senere i Vestfold, Oslo-området og Telemark. Den har deretter hatt en nesten eksplosiv spredning og finnes nå etablert i alle kystfylker til Hordaland og ble nyoppdaget i innlandet i He Ringsaker 2002 på strandeng ved Mjøsa.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1901 | 1920 | Ho Bergen: Garnes jernbanestasjon 1918 |
4
( 4 * 1) |
Ho | |||
1921 | 1940 | Ak Eidsvoll: Eidsvoll jernbanestansjon 1926; Vf Horten: Borre jernbanestasjon 1938 |
8
( 8 * 1) |
OsA,Ve | |||
1941 | 1960 |
92
( 92 * 1) |
Øs,OsA,Ve,Aa,Va,Ho | ||||
1961 | 1980 |
276
( 276 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho | ||||
1981 | 2000 |
340
( 340 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho | ||||
1918 | 2016 |
1432
( 1432 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1918 | Ho Bergen: Garnes |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Kystlynghei | EN | fremtidig | 0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T34 | Kystlynghei |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T36 | Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T30 | Flomskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T30 | Flomskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T18 | Åpen flomfastmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V2 | Myr- og sumpskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V13 | Ny våtmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V2 | Myr- og sumpskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T33 | Semi-naturlig strandeng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
av trevirke | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående | |
med kjøretøy (biler, tog) | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
med kjøretøy (biler, tog) | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
med mennesker og deres bagasje | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Juncus tenuis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1343