Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Impatiens parviflora mongolspringfrø

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,3D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Mongolspringfrø Impatiens parviflora er en vel 0,5 m høy urt som formerer seg med frø. Den kommer fra Sentral- og Øst-Asia. Mongolspringfrø er ettårig, og bestandene varierer i størrelse fra år til år. Mongolspringfrø kan selvpollinere og produserer store mengder frø, og har ingen problemer med innavl (Vervoort et al. 2011). Mongolspringfrø er kjent som en av de mest invaderende fremmede artene i europeiske tempererte skoger, se Vervoort et al. (2011) for en oppsummering om dette. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt på relativt næringsrik, fuktig jord, men kan også vokse på åpne, eksponerte steder, særlig ulike typer skrotemark (tømmerlagringsplasser, avfallsplasser og fyllinger), i sumper og på strandnære steder, spesielt i åpen flommark og flommarkskog, og den opptrer nå og da som ugras i rabatter, veikanter, privathager og frukthager.

Arten ble først funnet effektivt forvillet i Ho Bergen i 1938, og inntil 1945 var den bare kjent fra Bergen, men med mange forekomster. I 1947 ble den funnet i Ak Bærum: Fornebu, trolig kommet inn med flytrafikk, og spredte seg videre østover til Oslo (fra 1950) og vestover til Sollihøgda i Bu Hole 1957. Den kom også tidlig inn i VA Kristiansand (1951). Siden har den spredt seg over store deler av låglandsområdene fra Oslofjorden til SF Sognefjorden (Leikanger, Sogndal), med en enkelt forekomst i MR Kristiansund. Utenom Oslofjordområdet ser den ut til å være vanligst i Bergensområdet.

I 1837 ble mongolspringfrø dyrket i botanisk hage i Oslo: Tøyen, og i 1870-80-årene ble den spredt for forsøksdyrking ved F.C. Schübeler fra denne hagen til en rekke privathager rundt i landet, like til Finnmark (Schübeler 1886-1889, 1891). Det eldste belegget av forvillet materiale er fra 1870-78 i Op Søndre Land: Krohnviken (materiale i BG, Nordhagen 1944). Materialet antas å ha kommet dit via Schübeler og Tøyenhagen. Én forekomst (Oslo) kan skrive seg fra en tysk leir under andre verdenskrig. Flere nyere forekomster har opphav i lagringsplasser for importert tømmer. Arten har også fulgt med importert plantemateriale, og den første forekomsten i Ak Bærum synes å skyldes spredning med fly.

Arten har et stort invasjonspotensial med lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Mongolspringfrø er trolig helt avhengig av folks aktivitet for å spres regionalt, men den har mange potensielle voksesteder i kyst- og fjordstrøk og nedre dalstrøk, i det minste i Sør-Norge. Den har hatt en nokså jevn ekspansjon de siste 50 år og har ennå ikke nådd sitt potensial.

Mongolspringfrø vurderes å ha middels økologisk effekt. Arten går inn i flomskog, flomfastmark og myr-og sumpskog. Den kan danne omfattende og tette rene bestander. Dette kan føre til fortrengning av stedegne arter, hvorav noen truete/sårbare, og til endringer i jordbunnsforhold. Arten er ettårig, slik at jorda blottlegges og blir mer utsatt for erosjon når planten visner ned på høsten. Arten er spesielt problematisk på Vestlandet.

Konklusjon

Mongolspringfrø vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og en middels økologisk effekt.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Stort antall forekomster og individtall minst i hundretusen-klassen. I økning. Med et estimert forekomstareal på 4000 km2, ligger den på grensa mellom NT og LC etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
342
Nedre kvartil
296
Øvre kvartil
396

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T30 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T18 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
V2 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er begrensa til sørboreal og boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 400 5 10 15 2000 4000 6000
Utbredelsesområde (km2) 120000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60

Potensiell utbredelse

Potensielt utbredelsesområde omfatter trolig kystfylkene til og med Trøndelag. Ut fra ekspansjonshastigheten forventer vi en tredobling av forekomstarealet de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 6000 12000 18000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble først funnet effektivt forvillet i Ho Bergen i 1938, og inntil 1945 var den bare kjent fra Bergen, men med mange forekomster. I 1947 ble den funnet i Ak Bærum: Fornebu, trolig kommet inn med flytrafikk, og spredte seg videre østover til Oslo (fra 1950) og vestover til Sollihøgda i Bu Hole 1957. Den kom også tidlig inn i VA Kristiansand (1951). Siden har den spredt seg over store deler av låglandsområdene fra Oslofjorden til SF Sognefjorden (Leikanger, Sogndal), med en enkelt forekomst i MR Kristiansund. Utenom Oslofjordområdet ser den ut til å være vanligst i Bergensområdet.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 Ho Bergen: Landås 1938 4
( 4   *  1)
Ho
1941 1960 52
( 52   *  1)
OsA,Bu,Va,Ro,Ho
1961 1980 64
( 64   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ro,Ho,Sf
1981 2000 228
( 228   *  1)
Øs,OsA,Bu,Va,Ho,Sf
2001 2016 168
( 168   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr
1938 2017 680
( 680   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Sentral-Asia: Xinjiang (Sinkiang i Kina), Kazakhstan, Kyrgyzstan, Mongolia, Sør-Sibir.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført med ulike transportmidler, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1870-1878

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1870-1878 Op Søndre Land: Krohnviken 1932 Ho Bergen: Landås

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Erosjonsutsatthet
0.1-1.9
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Erosjonsutsatthet
0.1-1.9
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Erosjonsutsatthet
0.1-1.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Schübeler, F.C. 1891. Tillæg til Viridarium norvegicum. - Det Mallingske bogtrykkeri, Kristiania.
  • Nordhagen, R. 1944. Bidrag til Norges flora. I. Impatiens parviflora DC., en ny ugrasplante på Vestlandet Blyttia 2-1: 1-9
  • Schübeler, F.C. 1886-1889. Viridarium norvegicum: Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Culturhistorie. W.C. Fabritius & Sønner, Kristiania.
  • Vervoort, A., Cawoy, V. & Jacquemart, A.-L. 2011. Comparative reproductive biology in co-occurring invasive and native impatiens species. International Journal of Plant Sciences 172: 366-377

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Impatiens parviflora, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1324