Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Heracleum mantegazzianum kjempebjørnekjeks

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3DH

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3DH

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum er en opptil 5 m høy, kraftig, flerårig urt (staude) som bruker noen år til å bygge seg opp for blomstring; hovedskuddet dør vanligvis etter blomstring. Kjempebjørnekjeks kommer fra Vest-Asia, trolig fra Vest-Kaukasus. Den har frøformering, og delfruktene er tynne, med vinge, og kan spres over korte distanser med vind. Arten har også noe klonal vekst med rotskudd.

Arten er helseskadelig, og anses som en pest-art i en rekke andre europeiske land (se NOBANIS).

Første etablering i naturen er datert til 1922 i Vf Holmestrand, men spredningen gikk langsomt frem til 1960-tallet. Fremstad & Elven (2006) gir en statusoversikt til da. Kjempebjørnekjeks var da vanligst på søndre deler av Østlandet, mer spredt nedover Sørlandskysten, ganske spredt på Vestlandet til og med Sogn og Fjordane, men noe vanligere i deler av Møre og Romsdal og Trøndelag (særlig i Trondheimregionen og Namdalen). I Nord-Norge var den da bare kjent fra Tr Tromsø. Den har potensial for videre spredning og etablering i nord og vestpå, og fortetning i distrikter der den allerede finnes, selv om den lokalt blir aktivt bekjempet flere steder. Det aktuelle kartet i Artskart (lest 2017) viser fortetning på Østlandet og Sørlandet og markert økning på Vestlandet og i Trøndelag, men fortsatt få forekomster i Nord-Norge (men bestemmelsene av mye materiale kan være feil). Norsk forekomst av kjempebjørnekjeks (og tromsøpalme) kartlegges og diskuteres hos Fremstad & Elven (2006).

Kjempebjørnekjeks er kommet som prydplante til landet, sannsynligvis på slutten av 1800-tallet. Den formerer seg med frø som spres med vind eller vann. Anleggsarbeider som fører til fragmentering og transport av jordstengler, sikrer vegetativ spredning. Frøproduksjonen er rikelig, og arten har frøbank. Selv om en del enkeltplanter dør hvert år, er rekrutteringen vanligvis sikker.

Kjempebjørnekjeks har lang median levetid i landet og høg ekspansjonshastighet. Dette gir et stort invasjonspotensial.

Arten vurderes å ha middels økologiske effekter. Arten etablerer seg i sterkt kulturpåvirkete eller kulturbetingete naturtyper med forholdsvis dyp og næringsrik jord: vei- og jernbanekanter og -skråninger og andre typer næringsrik skrotemark, i eng og beitemark i gjengroing, skogkanter, bekke- og ravinedaler, langs vasskanter (flommark) og i kanten av strandskog. Den vokser som oftest i åpent terreng, men av og til i halvskygge i løvskog. Kjempebjørnekjeks kan etablere store bestander som endrer vegetasjonens struktur, den fortrenger hjemlige arter og er til hinder for ulike typer arealbruk (se Klingenstein 2007, Branquart et al. 2007). Den synes også ha allelopatiske effekter. Den hybridiserer introgressivt med sibirbjørnekjeks H. sphondylium subsp. sibiricum, som nok er fremmed, men som har vært i landet (godt) før 1800.

Konklusjon

Kjempebjørnekjeks vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av middels store negative økologiske effekter og et stort invasjonspotensial.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er trygg i landet med estimert forekomstareal på 13500 km2.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
898
Nedre kvartil
735
Øvre kvartil
1071

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T18 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Heracleum sphondylium sibiricum Nei Nei Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 2700 3 5 10 8100 13500 27000
Utbredelsesområde (km2) 275000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60

Potensiell utbredelse

Arten er etablert og har potensielt utbredelsesområde til Troms, kanskje også i Finnmark. Vi angir trolig for låge fordi dette er planter som blir samlet sjelden, på grunn av størrelsen og ubehaget ved plukking (og etterpå), men de siste årene er de blitt flittig registrert i Artsobservasjoner. Vi har godtatt slike observasjoner, men regner med at en svært stor del av disse kan bygge på feilbestemt materiale. Vi anslår en 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 år. Forsøk på å utrydde planten må ha en viss effekt.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 12000 20000 40000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Første etablering i naturen er datert til 1922 i Vf Holmestrand, men spredningen gikk langsomt frem til 1960-tallet. Fremstad & Elven (2006) gir en statusoversikt til da. Kjempebjørnekjeks var da vanligst på søndre deler av Østlandet, mer spredt nedover Sørlandskysten, ganske spredt på Vestlandet til og med Sogn og Fjordane, men noe vanligere i deler av Møre og Romsdal og Trøndelag (særlig i Trondheimregionen og Namdalen). I Nord-Norge var den da bare kjent fra Tr Tromsø. Den har potensial for videre spredning og etablering i nord og vestpå, og fortetning i distrikter der den allerede finnes, selv om den lokalt blir aktivt bekjempet flere steder. Det aktuelle kartet i Artskart (lest 2017) viser fortetning på Østlandet og Sørlandet og markert økning på Vestlandet og i Trøndelag, men fortsatt få forekomster i Nord-Norge (men bestemmelsene av mye materiale kan være feil). Norsk forekomst av kjempebjørnekjeks (og tromsøpalme) kartlegges og diskuteres hos Fremstad & Elven (2006).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 Øf Fredrikstad 1936, Sarpsborg 1940; Vf Holmestrand 1922 12
( 12   *  1)
Øs
1941 1960 Oslo; Ho Bergen 8
( 8   *  1)
OsA,Ho
1961 1980 60
( 60   *  1)
Øs,OsA,Bu,Aa,Va,Sf
1981 2000 200
( 200   *  1)
Øs,OsA,Bu,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St,Nt,Tr
2001 2016 2660
( 2660   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1936 2016 2700
( 2700   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1800 2017

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Kaukasus.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra (men kanskje fra først av fra England hvor den har vært dyrket i Kew siden 1817, se Fremstad & Elven 2006).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1922

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1922 Vf Holmestrand

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
0.0
T30-C-2 flomskogsmarker på finmateriale
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Ukjent Med hageutkast og flytting av jordmasser,
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Etter berøring kan planten gi kløende utslett og væskefylte blemmer. Effekten forsterkes ved sollys.
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Fremstad, E. & Elven, R. 2006. De store bjørnekjeksartene Heracleum i Norge NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2006-2: 1-35
  • Often, A. 1994. Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantergazzianum) funnet i Tromsø Polarflokken 18-1: 49-53
  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
  • Fremstad, E. 2007. Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum Artsdatabankens faktaark 42: 1-3
  • Klingenstein, F. 2007. NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet – Heracleum mantegazzianum. – From: Online Database of the North European and Baltic Network on Invasive Alien Species - NOBANIS www.nobanis.org, Date of access 06/04/2018.
  • Branquart, E., Vanderhoeven, S., Van Landuyt, W., Van Rossum, F., & Verloove, F. 2007 (oppdatert i 2010). Invasive Alien Species in Belgium: Heracleum mantegazzianum - Giant hogweed

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Heracleum mantegazzianum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1277