Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Hemerocallis fulva brun daglilje

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 (21) [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Brun daglilje Hemerocallis fulva er en triploid, frøsteril hagehybrid mellom arter fra Kina. Den er en flerårig urt som kan danne nokså store matter ved klonal vekst. Det dreier seg imidlertid aldri om reell formering, bare om deling av rotklumpene.

Brun daglilje ble først registrert i Te Skien og AA Tvedestrand i 1931, men kan ha vært i bruk og utkastet tiden siste halvdel av 1800-tallet (ekspansjonsskript antyder start på ekspansjon mellom 1870 og 1895). Fram til 1990 ble funnene gjort i kystfylkene fra Østfold til Vest-Agder, men senere er det gjord funn inn til He Ringsaker og Op Lillehammer. Arten er oftest funnet i veikanter og grøftekanter, men også i både fastmarksskog og flommarkskog der den kan danne kloner ved vegetativ vekst.

Arten er innført som prydplante og nesten bare spredt ut fra hager ved utkast. Videre spredning skjer ved forflytning av jordmasser.

Intasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til begrenset, som en kombinasjon av moderat (til begrenset) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.

Det er ikke kjent negative økologiske effekter knyttet til arten. Sjøl om den lokalt danner kloner, blir disse aldri svært store. Arten har dermed bare en helt ubetydelig fortrengningseffekt.

Konklusjon

Brun daglilje vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten ble ikke risikovurdert i forrige runde (2012), men vi tillegger denne gangen større vekt på vegetativ (klonal) vekst og formering, dersom arten ofte blir spredt ut i norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal er 500 km2, grenseverdien mellom rødlistekategoriene EN og VU etter B2-kriteriet. Vi setter VU med usikkerhet nedover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
102
Nedre kvartil
84
Øvre kvartil
123

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral og varmere deler av sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 100 2 5 8 200 500 800
Utbredelsesområde (km2) 41400
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 40

Potensiell utbredelse

Arten har i dag forekomster i alle fylker på Østlandet og Sørlandet, og vi antar at dette er det potensielle utbredelsesområdet. Ekspansjonshastigheten antyder økning i forekomstareal, minst i størrelsesorden 50 % de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 300 750 1200

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Brun daglilje ble først registrert i Te Skien og AA Tvedestrand i 1931, men kan ha vært i bruk og utkastet tiden siste halvdel av 1800-tallet (ekspansjonsskript antyder start på ekspansjon mellom 1870 og 1895). Fram til 1990 ble funnene gjort i kystfylkene fra Østfold til Vest-Agder, men senere er det gjord funn inn til He Ringsaker og Op Lillehammer. Arten er oftest funnet i veikanter og grøftekanter, men også i både fastmarksskog og flommarkskog der den kan danne kloner ved vegetativ vekst.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 1940 12
( 12   *  1) 		Te,Aa,Va
1941 1960 12
( 12   *  1) 		Øs,Aa
1961 1980 32
( 32   *  1) 		Aa,Va
1981 2000 36
( 36   *  1) 		Øs,Bu,Aa,Va
2001 2016 56
( 56   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Te,Aa
1931 2016 136
( 136   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Te,Aa,Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Asia
En triploid, frøsteril hagehybridart, trolig oppstått ved krysning mellom diploide kinesiske arter.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Oseania

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1931

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1931 Te Skien: Mela; AA Tvedestrand: Borøya

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Hemerocallis fulva, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1274