Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Helianthus tuberosus jordskokk

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Jordskokk Helianthus tuberosus er en langlevd flerårig urt med stengelknoller og kan danne store kloner. Den er storvokst, ofte 2 m høg, og danner tette bevoksninger. Den har frøformering, men frøformeringen er trolig svært dårlig eller manglende i Norge.

Jordskokk har vært litt dyrket som grønnsak, mest ikke-kommersielt, men er nå i kommersiell produksjon også i Norge, med sterk økning de siste 20 årene, både i dyrkning og i funn av forvillete planter. Den dyrkes også litt som prydplante. Fra første funn i Te Porsgrunn i 1910 og Kragerø i 1911 har den langsomt blitt funnet i den fleste fylker nord til og med Nord-Trøndelag, med 66 % av alle funn etter 2000. Den etablerer seg i åkerkanter, engkanter, på veikanter, dumpeplasser for hage- og jordbruksavfall, og i hageområder.

Arten er innført som grønnsakplante, også i litt omfang som prydplante. Den er forvillet hovedsakelig ved dumping av avfall fra hager og jordbruk.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten danner langlevde kloner lokalt, men har trolig liten frøformering. Ekspansjonen skyldes trolig hovedsakelig dumping av hage- og jordbruksavfall.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Klonene er langlevde og arten høg- og tettvokst og ekskluderer andre planter, men alle kjente kloner er svært begrensete i omfang.

Konklusjon

Jordskokk vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Den er bare funnet på skrotemark i vid betydning, er ikke særlig ekspansiv, og gjør ikke noen påviselig skade. Endringen fra ingen kjent risiko ved vurdeirngen i 2012 til låg risiko nå skyldes sterk økning i kjente forekomster.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig ca. 150 forekomster (mørketall inkludert) med tusenvis av reproduserende skudd (ramets), men usikkert om den har mye frøreproduksjon. Bestandene blir gjerne permanente med klonal vekst. Arten kan opplagt holde seg mer enn 60 år i norsk natur, dvs. rødlistekategori VU, noe som også det estimerte forekomstarealet på over 700 km2 tilsier etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
109
Nedre kvartil
99
Øvre kvartil
120

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral og kanskje de varmeste delene av sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 176 2 4 6 352 704 1056
Utbredelsesområde (km2) 117000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten har hatt en sterk økning de siste 20 årene. Vi regner alle fylker nord til og med Nord-Trøndelag som potensielt utbredelsesområde og anslår en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1000 2000 3000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Jordskokk har vært litt dyrket som grønnsak, mest ikke-kommersielt, men er nå i kommersiell produksjon også i Norge, med sterk økning de siste 20 årene, både i dyrkning og i funn av forvillete planter. Den dyrkes også litt som prydplante. Fra første funn i Te Porsgrunn i 1910 og Kragerø i 1911 har den langsomt blitt funnet i den fleste fylker nord til og med Nord-Trøndelag, med 66 % av alle funn etter 2000. Den etablerer seg i åkerkanter, engkanter, på veikanter, dumpeplasser for hage- og jordbruksavfall, og i hageområder.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1901 1920 Te Porsgrunn 1910, Kragerø 1911 8
( 8   *  1) 		Te
1921 1940 SF Leikanger 1937 4
( 4   *  1) 		Sf
1941 1960 Øf Moss 1946; ST Trondheim 1953 8
( 8   *  1) 		Øs,St
1961 1980 VA Kristiansand 1966; Ro Time 1977; ST Trondheim 1971 12
( 12   *  1) 		Va,Ro,St
1981 2000 28
( 28   *  1) 		Øs,Ve,Va,Sf
2001 2016 116
( 116   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho
1910 2016 176
( 176   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Østlige og midtre Nord-Amerika fra sørlige Canada sør til Florida og Texas.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført grønnsakplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1910

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1910 Te Porsgrunn: "Aas i Eidanger q. sp. [som spontan]"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jordbruk (planteproduksjon) Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra jordbruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Dumping av jordbruks- og hageavfall.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Økonomisk viktig rotfruktplante, men noe marginal i norsk jordbruk.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Helianthus tuberosus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1270