Geum macrophyllum amerikahumleblom

Amerikahumleblom Geum macrophyllum er en langlevd flerårig urt fra nordre Stillehavsområdet (Nordøst-Asia og Nordvest-Amerika). Den har frøreproduksjon. Fruktene (smånøtter) har en krok og spres med dyr (inkludert fugl) og folk, potensielt over meget lange avstander.

Amerikahumleblom reproduserer godt og danner lett bestander i Norge. En hoveddel av dagens utbredelse er basert på tre innførselsområder eller kanskje steder: VA Mandal notert fra 1884, Oslo notert fra 1932 og med utspring i Botanisk hage på Tøyen, og Ho Bergen fra 1944. Den underarten som det norske materialet tilhører, subsp. macrophyllum, er en kystrase rundt nordre Stillehavet. Etableringene i Oslo-området og på Sørlandet var nok suboptimale, men da planten kom til Bergen slo den til for alvor. Økningen i funn i Hordaland (Bergen med omlandskommuner) fra perioden 1961-1980 til perioden 1981-2000 var på over 1000%, men en god del av denne økningen skyldes nok at et par interesserte botanikere ble særlig oppmerksomme på arten. Likevel står Vestlandsfylkene for 80% av forekomstene etter 1980, og andelen er økende. Arten er meget ekspansiv på Vestlandet og har også stort potensial nordover til nordre Nordland (Lofoten), men kanskje ikke så stort østover på Sørlandet og Østlandet.

Arten er trolig kommet inn bare som hagestaude. Den reproduserer godt og danner lett bestander i Norge.

Arten har et stort invasjonspotensial, som en kombinasjon av lang median levetid, men moderat ekspansjonshastighet.

Arten har en liten økologisk effekt (eller heller effekter). Arten hybridiserer, trolig introgressivt, med de hjemlige artene enghumleblom Geum rivalie og kratthumleblom G. urbanum. Disse er begge vanlige arter, og hybridiseringen skjer trolig bare lokalt, i en forholdsvis liten del av det totale utbredelsesområdet for disse artene. Denne effekten vurderes derfor etter kriteriene å være liten (kategori 2). Lokalt kan amerikahumleblom også fortrenge arter i rikere skogtyper, og dette vurderes å skje i høgstaude- og flommarksskog, og da fortrinnsvis på Vestlandet hvor den ser ut til å etablere og ekspandere mest. Denne effekten vurderes også å være liten (kategori 2).

Amerikahumleblom vurderes til høy risiko i norsk natur. Dette skyldes et stort invasjonspotensial kombinert med små økologiske effekter knyttet til hybridisering med mulig introgresjon og romlig fortrening av arter lokalt der den slår best til, foreløpig gjelder dette på Vestlandet. Dette er en nedgradering fra svært høy risiko ved vurderingen i 2012, som en følge av at både introgresjon og fortrengning nå kan nedgraderes ett trinn dersom effektene er lokale.