Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Geum macrophyllum amerikahumleblom

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,2EH

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 2EH

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Amerikahumleblom Geum macrophyllum er en langlevd flerårig urt fra nordre Stillehavsområdet (Nordøst-Asia og Nordvest-Amerika). Den har frøreproduksjon. Fruktene (smånøtter) har en krok og spres med dyr (inkludert fugl) og folk, potensielt over meget lange avstander.

Amerikahumleblom reproduserer godt og danner lett bestander i Norge. En hoveddel av dagens utbredelse er basert på tre innførselsområder eller kanskje steder: VA Mandal notert fra 1884, Oslo notert fra 1932 og med utspring i Botanisk hage på Tøyen, og Ho Bergen fra 1944. Den underarten som det norske materialet tilhører, subsp. macrophyllum, er en kystrase rundt nordre Stillehavet. Etableringene i Oslo-området og på Sørlandet var nok suboptimale, men da planten kom til Bergen slo den til for alvor. Økningen i funn i Hordaland (Bergen med omlandskommuner) fra perioden 1961-1980 til perioden 1981-2000 var på over 1000%, men en god del av denne økningen skyldes nok at et par interesserte botanikere ble særlig oppmerksomme på arten. Likevel står Vestlandsfylkene for 80% av forekomstene etter 1980, og andelen er økende. Arten er meget ekspansiv på Vestlandet og har også stort potensial nordover til nordre Nordland (Lofoten), men kanskje ikke så stort østover på Sørlandet og Østlandet.

Arten er trolig kommet inn bare som hagestaude. Den reproduserer godt og danner lett bestander i Norge.

Arten har et stort invasjonspotensial, som en kombinasjon av lang median levetid, men moderat ekspansjonshastighet.

Arten har en liten økologisk effekt (eller heller effekter). Arten hybridiserer, trolig introgressivt, med de hjemlige artene enghumleblom Geum rivalie og kratthumleblom G. urbanum. Disse er begge vanlige arter, og hybridiseringen skjer trolig bare lokalt, i en forholdsvis liten del av det totale utbredelsesområdet for disse artene. Denne effekten vurderes derfor etter kriteriene å være liten (kategori 2). Lokalt kan amerikahumleblom også fortrenge arter i rikere skogtyper, og dette vurderes å skje i høgstaude- og flommarksskog, og da fortrinnsvis på Vestlandet hvor den ser ut til å etablere og ekspandere mest. Denne effekten vurderes også å være liten (kategori 2).

Konklusjon

Amerikahumleblom vurderes til høy risiko i norsk natur. Dette skyldes et stort invasjonspotensial kombinert med små økologiske effekter knyttet til hybridisering med mulig introgresjon og romlig fortrening av arter lokalt der den slår best til, foreløpig gjelder dette på Vestlandet. Dette er en nedgradering fra svært høy risiko ved vurderingen i 2012, som en følge av at både introgresjon og fortrengning nå kan nedgraderes ett trinn dersom effektene er lokale.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er dokumentert fra over 400 forekomster spredt over store deler av landet. Selv om ikke alle har vært varige, er arten i alle fall godt etablert på Vest- og Sørvest-landet. Det estimerte forekomstarealet (1900 km2) tilsier VU, på grensa mot NT, etter B2-kriteriet. Arten er solid etablert på Vestlandet og forsvinner ikke eller reduseres noe betraktelig i inneværende mellomistid. Vi setter derfor NT.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
220
Nedre kvartil
194
Øvre kvartil
252

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-18 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Geum rivale Nei Ja Nei Ja True
Geum urbanum Nei Ja Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten ser ut til å være best tilpasset kystnære strøk (oseaniske seksjoner).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 380 3 5 7 1140 1900 2660
Utbredelsesområde (km2) 230000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Dagens forekomstareal er justert noe ned i forhold til det kumulative; det er neppe slik at alle dokumenterte forekomster er blitt varige. Vi tror at arten kommer til å øke i omfang også framover, og at også alle kystfylkene til og med Nordland er potensielt utbredelsesområde. Ut fra den raske vekstraten i funn de siste årene, anslår vi økningen de kommende 50 år til en tredobling.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 3000 6000 7500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Amerikahumleblom reproduserer godt og danner lett bestander i Norge. En hoveddel av dagens utbredelse er basert på tre innførselsområder eller kanskje steder: VA Mandal notert fra 1884, Oslo notert fra 1932 og med utspring i Botanisk hage på Tøyen, og Ho Bergen fra 1944. Den underarten som det norske materialet tilhører, subsp. macrophyllum, er en kystrase rundt nordre Stillehavet. Etableringene i Oslo-området og på Sørlandet var nok suboptimale, men da planten kom til Bergen slo den til for alvor. Økningen i funn i Hordaland (Bergen med omlandskommuner) fra perioden 1961-1980 til perioden 1981-2000 var på over 1000%, men en god del av denne økningen skyldes nok at et par interesserte botanikere ble særlig oppmerksomme på arten. Likevel står Vestlandsfylkene for 80% av forekomstene etter 1980, og andelen er økende. Arten er meget ekspansiv på Vestlandet og har også stort potensial nordover til nordre Nordland (Lofoten), men kanskje ikke så stort østover på Sørlandet og Østlandet.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 VA Mandal: Ormestad 1884 4
( 4   *  1)
Va
1921 1940 VA Mandal; Oslo: Tøyen fra 1923 12
( 12   *  1)
OsA,Va
1941 1960 Te Skien 1959; VA Kristiansand 1957; Ho Bergen fra 1944 12
( 12   *  1)
Sikkert til stede også i Oslo og VA Mandal. Te,Va,Ho
1961 1980 Oslo; VA Mandal; Ho Bergen 16
( 16   *  1)
OsA,Va,Ho
1981 2000 120
( 120   *  1)
Øs,OsA,Va,Ro,Ho,Mr,St,No
2001 2016 312
( 312   *  1)
OsA,Bu,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,No
1884 2016 408
( 408   *  1)
OsA,Bu,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No
1901 1920 Sikkert til stede i VA Mandal.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Nord-Amerika og langs Stillehavskysten i Øst-Asia sør til Japan.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført, trolig som hageplante. Det er uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1884

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1884 VA Mandal: Ormestad

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
V13-C-1 nye våtmarker med opprinnelse i sterkt endrede fastmarkssystemer
0.0-1.9
0.0
T4-C-18 høgstaudeskog
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ca. årlig Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Geum macrophyllum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 1. May) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1238