Geum aleppicum russehumleblom

Russehumleblom Geum aleppicum er en flerårig urt på 0,5-1 m, vidt utbredt i Eurasia (subsp. aleppicum) og Nord-Amerika (subsp. strictum), men ikke hjemlig i Nord-Europa. Den har frøformering. Fruktene har hår og en krokformet griffel og spres med dyr, folk og alt de kan henge fast i.

Russehumleblom reproduserer bra og danner bestand i Norge. Den ble trolig introdusert gjennom Botanisk hage på Tøyen, og fra første observasjon i 1934 og fram til 1944 var dette eneste kjente forekomst i Norge. Siden har den spredt seg noe i Oslo og har permanente delpopulasjoner flere steder i byen, i tillegg til at den kommer og går mange steder. Ingen av de to noe eldre forekomstene som er rapportert utafor Oslo, er blitt permanente, såvidt vi vet: Øf Rakkestad i potetåker 1944-1946, Ak Bærum: Koksa (på Fornebulandet) 1952. Dette kan også være tilfelle for den ferskere forekomsten fra 2007 i Bu Drammen: Lindum avfallsplass ("kun en rosett"). Det er sannsynlig at den rasen vi har fått inn, er den noe varmekrevende eurasiatiske subsp. aleppicum, og at arten har problemer med å ekspandere ut av Oslo. Hadde vi fått inn den nordamerikanske subsp. strictum, kunne situasjonen vært en annen. Dette er en meget hardfør plante med spontan forekomst helt nord til arktisgrensa.

Arten ser ut til å ha spredt seg fra Botanisk hage på Tøyen; den må ha vært dyrket og/eller kommet inn med forurensning av annet plantemateriale også andre steder. Arten har god frøreproduksjon. Fruktene kan potensielt spres over lange distanser, men egenspredningen er likevel begrenset. Dette kan skyldes at vi har fått inn den mest varmekrevende underarten subsp. aleppicum.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt. Den eneste kjente økologiske effekten er hybridisering og introgresjon med den hjemlige, vanlige arten kratthumleblom Geum urbanum. Hybrider og hybridsvermer er påvist flere steder i Oslo, men effekten blir bare lokal (innen en svært liten del av utbredelsen til kratthumleblom) og liten.

Russehumleblom vurderes til lav økologisk risiko. Dette skyldes en kombinasjon mellom et moderat invasjonspotensial og en liten negativ økologisk effekt knyttet til hybridisering og introgresjon med en hjemlig, vanlig humleblom-art. Denne hybridiseringen skjer kun lokalt og gir derfor kun et begrenset utslag på økologisk effekt.