Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | [32] | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3A
Økologisk effekt: 2H
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Russehumleblom Geum aleppicum er en flerårig urt på 0,5-1 m, vidt utbredt i Eurasia (subsp. aleppicum) og Nord-Amerika (subsp. strictum), men ikke hjemlig i Nord-Europa. Den har frøformering. Fruktene har hår og en krokformet griffel og spres med dyr, folk og alt de kan henge fast i.
Russehumleblom reproduserer bra og danner bestand i Norge. Den ble trolig introdusert gjennom Botanisk hage på Tøyen, og fra første observasjon i 1934 og fram til 1944 var dette eneste kjente forekomst i Norge. Siden har den spredt seg noe i Oslo og har permanente delpopulasjoner flere steder i byen, i tillegg til at den kommer og går mange steder. Ingen av de to noe eldre forekomstene som er rapportert utafor Oslo, er blitt permanente, såvidt vi vet: Øf Rakkestad i potetåker 1944-1946, Ak Bærum: Koksa (på Fornebulandet) 1952. Dette kan også være tilfelle for den ferskere forekomsten fra 2007 i Bu Drammen: Lindum avfallsplass ("kun en rosett"). Det er sannsynlig at den rasen vi har fått inn, er den noe varmekrevende eurasiatiske subsp. aleppicum, og at arten har problemer med å ekspandere ut av Oslo. Hadde vi fått inn den nordamerikanske subsp. strictum, kunne situasjonen vært en annen. Dette er en meget hardfør plante med spontan forekomst helt nord til arktisgrensa.
Arten ser ut til å ha spredt seg fra Botanisk hage på Tøyen; den må ha vært dyrket og/eller kommet inn med forurensning av annet plantemateriale også andre steder. Arten har god frøreproduksjon. Fruktene kan potensielt spres over lange distanser, men egenspredningen er likevel begrenset. Dette kan skyldes at vi har fått inn den mest varmekrevende underarten subsp. aleppicum.
Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.
Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt. Den eneste kjente økologiske effekten er hybridisering og introgresjon med den hjemlige, vanlige arten kratthumleblom Geum urbanum. Hybrider og hybridsvermer er påvist flere steder i Oslo, men effekten blir bare lokal (innen en svært liten del av utbredelsen til kratthumleblom) og liten.
Russehumleblom vurderes til lav økologisk risiko. Dette skyldes en kombinasjon mellom et moderat invasjonspotensial og en liten negativ økologisk effekt knyttet til hybridisering og introgresjon med en hjemlig, vanlig humleblom-art. Denne hybridiseringen skjer kun lokalt og gir derfor kun et begrenset utslag på økologisk effekt.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 2 Liten effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Geum urbanum | Nei | Ja | Nei | Ja | True |
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 28 | 2 | 4 | 6 | 56 | 112 | 168 | |
Utbredelsesområde (km2) | 40 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 80 | 140 | 200 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | |||
Ve | Vestfold | |||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Russehumleblom reproduserer bra og danner bestand i Norge. Den ble trolig introdusert gjennom Botanisk hage på Tøyen, og fra første observasjon i 1934 og fram til 1944 var dette eneste kjente forekomst i Norge. Siden har den spredt seg noe i Oslo og har permanente delpopulasjoner flere steder i byen, i tillegg til at den kommer og går mange steder. Ingen av de to noe eldre forekomstene som er rapportert utafor Oslo, er blitt permanente, såvidt vi vet: Øf Rakkestad i potetåker 1944-1946, Ak Bærum: Koksa (på Fornebulandet) 1952. Dette kan også være tilfelle for den ferskere forekomsten fra 2007 i Bu Drammen: Lindum avfallsplass ("kun en rosett"). Det er sannsynlig at den rasen vi har fått inn, er den noe varmekrevende eurasiatiske subsp. aleppicum, og at arten har problemer med å ekspandere ut av Oslo. Hadde vi fått inn den nordamerikanske subsp. strictum, kunne situasjonen vært en annen. Dette er en meget hardfør plante med spontan forekomst helt nord til arktisgrensa.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1921 | 1940 | Oslo: Tøyen fra 1934 |
8
( 8 * 1) |
OsA | |||
1941 | 1960 | Oslo; Ak Bærum 1952; Øf Rakkestad 1944 1946 |
16
( 16 * 1) |
Øs,OsA | |||
1961 | 1980 | Oslo |
8
( 8 * 1) |
OsA | |||
1981 | 2000 | Oslo |
16
( 16 * 1) |
OsA | |||
2001 | 2016 | Oslo; Bu Drammen 2007 |
32
( 32 * 1) |
OsA,Bu | |||
1934 | 2016 |
40
( 40 * 1) |
Øs,OsA,Bu |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1934 | Oslo: Tøyen |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37-C-3 | avfallsdeponi o.l. |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Kun historisk | Kan være importert til dyrkning i Botanisk hage. |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Kun historisk | Har etablert seg i og rundt Botanisk hage på Tøyen. |
øvrig/ukjent forurensning | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Ukjent | Usikkert om den i tillegg til dyrkning kan ha kommet inn som forurensning, eksempelvis av annet plantemateriale. |
egenspredning | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Egenspredning med folk og dyr. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Geum aleppicum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1237