Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Galium mollugo sørlig stormaure

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Veistormaure Galium mollugo (tidligere G. mollugo subsp. mollugo) er utbredt i Europa nord til Sør-Skandinavia. Planten er en langlevd flerårig urt med vegetativ vekst med jordstengler, frøreproduksjon, og spredning av fruktene med dyr, folk, redskaper og kanskje fugl. Det er uvisst om den har effektiv frøreproduksjon i Norge.

Veistormaure er knyttet til industritomter, og ble først funnet i i VA Vennesla: Hunsfoss (papirfabrikk) i 1892 og senere flere steder i Oslo fra 1923 og i Øf Moss (cellulosefabrikk) 1929. Det siste funnet er i Bu Hurum: Tofte (cellulosefabrikk) 2004 2005. Mye av opplysningene, inkludert belegg i herbariene, er tvilsomme eller basert på opplagte feilbestemmelser. Planten synes å være stabil, eller i det minste semi-stabil, i Oslo og kanskje i Hurum. Den er trolig sterkt oversett og kan ha et høgt mørketall.

Arten har trolig kommet inn til Norge med ulike transportmidler, kanskje også med grasfrø og ballastjord.

Invasjonspotensialet er lavt; arten har både kort median levetid og knapt noen ekspansjonshastighet i det hele tatt. Det er usikkert hvorvidt den har effektiv frøreproduksjon og kan danne bestander i Norge.

Arten vurderes til ingen kjent økologisk effekt. Det er mulig at arten kan hybridisere, og kanskje introgressivt, med den vanlige norske arten stormaure G. album (tidligere G. mollugo subsp. erectum). I så fall ville dette være hybridisering mellom to fremmede arter, den ene kommet til landet før 1800 (G. album) og den andre etter (G. mollugo), og effekten ville være ubetydelig økologisk og bare skyldes det valgte årstallet 1800. Vi velger derfor å se bort fra denne effekten, også fordi hybridisering ikke er dokumentert, i hvert fall ikke i Norge.

Konklusjon

Veistormaure vurderes til ingen kjent økologisk risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Det er totalt svært få forekomster av arten, og kun én rapportert forekomst (i 2004 og 2005) på over 30 år. Denne kan imidlertid være etablert, men arten som sådan får likevel laveste skår for median levetid basert på D1-kriteriet og rødlistekategorien CR.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0,5
Beskriv underliggende antakelser og data
Hvis vi ser på Bu-funnet i 2003 og 2004 som det eneste på 30 år, gir det en anslått årlig økning på 1/30*5(mørketall)*4=0,66. Runder av til 0,5.
Ekspansjonshastighet i m/år
25.02

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 4 3 8 15 12 32 60
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten har liten men jevn funnfrekvens fra 1879 til 1980, men i den påfølgende perioden (1981-2000) ble den ikke funnet i det hele tatt, og i siste periode (2001-2016) er den kun dokumentert ett sted, i Bu Hurum: Tofte (2004 og 2005). Arten kan være oversett, men det er uansett vanskelig å anslå noe om framtida til arten og hvor den måtte finne på å dukke opp. Arten har kanskje ingen stabil eller semi-stabil forekomst i Norge i dag, og vi antar ingen økning. Det potensielle utbredelsesområdet for mulig stabil forekomst vil trolig være søndre Østlandet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 12 32 60

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Veistormaure er knyttet til industritomter, og ble først funnet i i VA Vennesla: Hunsfoss (papirfabrikk) i 1892 og senere flere steder i Oslo fra 1923 og i Øf Moss (cellulosefabrikk) 1929. Det siste funnet er i Bu Hurum: Tofte (cellulosefabrikk) 2004 2005. Mye av opplysningene, inkludert belegg i herbariene, er tvilsomme eller basert på opplagte feilbestemmelser. Planten synes å være stabil, eller i det minste semi-stabil, i Oslo og kanskje i Hurum. Den er trolig sterkt oversett og kan ha et høgt mørketall.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 VA Vennesla: Hunsfoss 1892 4
( 4   *  1)
Va
1921 1940 Øf Moss: Cellulosefabrikken 1929; Oslo: Bygdøy 1923, Kværner 1938 12
( 12   *  1)
Øs,OsA
1941 1960 Oslo: Ola Narr 1944; ST Skaun (mølle) 1951 8
( 8   *  1)
OsA,St
1961 1980 Oslo 1968 1969 1970 1972 16
( 16   *  1)
OsA
2001 2016 Bu Hurum: Tofte (bark/flisfylling) 2004 2005 4
( 4   *  1)
Bu
1861 2016 44
( 44   *  1)
Øs,OsA,Bu,Va,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Mellom- og Sør-Europa nord til Danmark og Sverige.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kan ha kommet inn med ulike vektorer ved fabrikker og andre anlegg, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1879

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1892 VA Vennesla: Hunsfoss 1938 Oslo: Kvernerdalen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av trevirke Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Galium mollugo, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1212