Galium mollugo sørlig stormaure

Veistormaure Galium mollugo (tidligere G. mollugo subsp. mollugo) er utbredt i Europa nord til Sør-Skandinavia. Planten er en langlevd flerårig urt med vegetativ vekst med jordstengler, frøreproduksjon, og spredning av fruktene med dyr, folk, redskaper og kanskje fugl. Det er uvisst om den har effektiv frøreproduksjon i Norge.

Veistormaure er knyttet til industritomter, og ble først funnet i i VA Vennesla: Hunsfoss (papirfabrikk) i 1892 og senere flere steder i Oslo fra 1923 og i Øf Moss (cellulosefabrikk) 1929. Det siste funnet er i Bu Hurum: Tofte (cellulosefabrikk) 2004 2005. Mye av opplysningene, inkludert belegg i herbariene, er tvilsomme eller basert på opplagte feilbestemmelser. Planten synes å være stabil, eller i det minste semi-stabil, i Oslo og kanskje i Hurum. Den er trolig sterkt oversett og kan ha et høgt mørketall.

Arten har trolig kommet inn til Norge med ulike transportmidler, kanskje også med grasfrø og ballastjord.

Invasjonspotensialet er lavt; arten har både kort median levetid og knapt noen ekspansjonshastighet i det hele tatt. Det er usikkert hvorvidt den har effektiv frøreproduksjon og kan danne bestander i Norge.

Arten vurderes til ingen kjent økologisk effekt. Det er mulig at arten kan hybridisere, og kanskje introgressivt, med den vanlige norske arten stormaure G. album (tidligere G. mollugo subsp. erectum). I så fall ville dette være hybridisering mellom to fremmede arter, den ene kommet til landet før 1800 (G. album) og den andre etter (G. mollugo), og effekten ville være ubetydelig økologisk og bare skyldes det valgte årstallet 1800. Vi velger derfor å se bort fra denne effekten, også fordi hybridisering ikke er dokumentert, i hvert fall ikke i Norge.

Veistormaure vurderes til ingen kjent økologisk risiko.