Pinus strobus weymouthfuru

Weymouthfuru Pinus strobus er et stort, nokså langsomt voksende tre med frøformering. Arten stammer fra østlige Nord-Amerika. For informasjon om skogskjøtsel av arten se Børset (1985). Frøene har vinge og spres med vind.

Weymouthfuru er funnet frøforvillet en rekke steder, spesielt de siste årene: Øf Rakkestad 1937, Eidsberg 2013 og Hobøl 2017, Ak Bærum 2004 2007 og Skedsmo 2015, VA Kristiansand: Baneheia 2009 og Sirdal 2015, AA Grimstad 2016 og Arendal 2017, MR Ålesund 2017 og ST Trondheim 2013. Til tross for lite planting (forbud på grunn av smittefare), er arten i tydelig økning i norsk natur.

Weymouthfuru ble innført til Norge og plantet på Bogstad i Oslo rundt 1790 (Øyen 2009). Arten er plantet i Norge i hager og arboreter en rekke steder i landet nord til Saltdal. Den har aldri vært prøvd ut skogbrukssammenheng på grunn av problemer med soppsykdommer. Frøene spres effektivt med vind, potensielt over 100 meter eller mer. Bartrær dyrket i hager vokser raskere og når også raskere opp i reproduktivt stadium. De har også en stor produksjon av frø, det er derfor grunn til å tro at disse kan utgjøre et stort potensial for spredning i landet.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Weymouthfuru vurderes å ha en middels negativ økologisk effekt. Effekten er fordi arten er mellomvert for solbærfiltrust Cronartium ribicola, en alvorlig skadesopp som angriper både dyrkete og hjemlige rips og solbær, se Hummer (2000) og Kaitera et al. (2003). Rangeringen av vektorens effekt skal i følge kriteriene ikke overstige rangeringen av parasittens effekt. Her har vi imidlertid et problem i at parasitten ble rangert i risikokategori 4 ved vurderingen i 2007 (den ble ikke vurdert i 2012), mens rangeringen i 2018 foreløpig er i risikokategori 2. Denne siste rangeringen har lagt til grunn av de aktuelle Ribes-artene er forvillete hageplanter, men det er ikke tilfelle, og vi anser at rangeringen er feil. Villrips Ribes spicatum er hjemlig, og solbær R. nigrum er både hjemlig og fremmed, og soppen er angitt fra områder der begge er hjemlige. Soppen påvirker dermed hjemlige arter, noe som skulle gitt en økt rangering. Vi har derfor noe vilkårlig satt parasittens effekt til trinn tre fordi vektorarten (weymouthfuru) ikke kan påvirke mer enn en begrenset del av de hjemlige artenes totale norske populasjon. For mer informasjon om spredningen av denne rustsoppen i Europa se Øyen (2009).

Weymouthfuru vurderes til høy økologisk risiko. Dette skyldes en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en middels økologisk effekt.