Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Pinus strobus weymouthfuru

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,3I

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 [33] 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 3I

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Weymouthfuru Pinus strobus er et stort, nokså langsomt voksende tre med frøformering. Arten stammer fra østlige Nord-Amerika. For informasjon om skogskjøtsel av arten se Børset (1985). Frøene har vinge og spres med vind.

Weymouthfuru er funnet frøforvillet en rekke steder, spesielt de siste årene: Øf Rakkestad 1937, Eidsberg 2013 og Hobøl 2017, Ak Bærum 2004 2007 og Skedsmo 2015, VA Kristiansand: Baneheia 2009 og Sirdal 2015, AA Grimstad 2016 og Arendal 2017, MR Ålesund 2017 og ST Trondheim 2013. Til tross for lite planting (forbud på grunn av smittefare), er arten i tydelig økning i norsk natur.

Weymouthfuru ble innført til Norge og plantet på Bogstad i Oslo rundt 1790 (Øyen 2009). Arten er plantet i Norge i hager og arboreter en rekke steder i landet nord til Saltdal. Den har aldri vært prøvd ut skogbrukssammenheng på grunn av problemer med soppsykdommer. Frøene spres effektivt med vind, potensielt over 100 meter eller mer. Bartrær dyrket i hager vokser raskere og når også raskere opp i reproduktivt stadium. De har også en stor produksjon av frø, det er derfor grunn til å tro at disse kan utgjøre et stort potensial for spredning i landet.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Weymouthfuru vurderes å ha en middels negativ økologisk effekt. Effekten er fordi arten er mellomvert for solbærfiltrust Cronartium ribicola, en alvorlig skadesopp som angriper både dyrkete og hjemlige rips og solbær, se Hummer (2000) og Kaitera et al. (2003). Rangeringen av vektorens effekt skal i følge kriteriene ikke overstige rangeringen av parasittens effekt. Her har vi imidlertid et problem i at parasitten ble rangert i risikokategori 4 ved vurderingen i 2007 (den ble ikke vurdert i 2012), mens rangeringen i 2018 foreløpig er i risikokategori 2. Denne siste rangeringen har lagt til grunn av de aktuelle Ribes-artene er forvillete hageplanter, men det er ikke tilfelle, og vi anser at rangeringen er feil. Villrips Ribes spicatum er hjemlig, og solbær R. nigrum er både hjemlig og fremmed, og soppen er angitt fra områder der begge er hjemlige. Soppen påvirker dermed hjemlige arter, noe som skulle gitt en økt rangering. Vi har derfor noe vilkårlig satt parasittens effekt til trinn tre fordi vektorarten (weymouthfuru) ikke kan påvirke mer enn en begrenset del av de hjemlige artenes totale norske populasjon. For mer informasjon om spredningen av denne rustsoppen i Europa se Øyen (2009).

Konklusjon

Weymouthfuru vurderes til høy økologisk risiko. Dette skyldes en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en middels økologisk effekt.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 200 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet. Dette er en langlevd art med tydelig populasjonsøkning, noe som kan tilsi median levetid over 60 år. Vi setter derfor usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
11,3
Beskriv underliggende antakelser og data
Ni nye forekomster siden 2004 gir: 9 x 4 x 10(mt) = 180 km2 / 16 år = 11,25 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
228.6

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Ribes nigrum Nei Cronartium ribicola 3 Nei Nei Ja Antatt Ja
Ribes spicatum Nei Cronartium ribicola 3 Nei Nei Ja Antatt Ja

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 40 3 5 10 120 200 400
Utbredelsesområde (km2) 76000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 40

Potensiell utbredelse

Vi antar at arten har potensielt utbredelsesområde i kystfylkene nord til Trøndelag. Vi anslår en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 240 400 800

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Weymouthfuru er funnet frøforvillet en rekke steder, spesielt de siste årene: Øf Rakkestad 1937, Eidsberg 2013 og Hobøl 2017, Ak Bærum 2004 2007 og Skedsmo 2015, VA Kristiansand: Baneheia 2009 og Sirdal 2015, AA Grimstad 2016 og Arendal 2017, MR Ålesund 2017 og ST Trondheim 2013. Til tross for lite planting (forbud på grunn av smittefare), er arten i tydelig økning i norsk natur.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 VA Mandal: Vestnes 1933; Øf Rakkestad: Bodal S 1937 8
( 8   *  1)
Samlings- og artsbankdata. Øs,Va
2001 2016 40
( 40   *  1)
Samlings- og artsbankdata. Øs,OsA,Aa,Va,St
1933 2016 48
( 48   *  1)
Samlings- og artsbankdata. Øs,OsA,Bu,Va,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Østlige deler av Nord-Amerika mellom Georgia i sør og Newfoundland i nord.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført prydtre, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1790

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1790 Oslo: Bogstad 1906 VA Mandal
Norsk natur 1933 VA Mandal: Vestnes 1937 Øf Rakkestad: Bodal S 2007 Ak Bærum: Øverland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ca. årlig Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 50

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
  • Øyen, B.H. 2009. Weymouthfuru Pinus strobus Artsdatabankens faktaark 110: 1-3
  • Kaitera, J., Kauppila, T. & Hiltunen, R. 2013. Incidence of Cronartium ribicola in Finnish botanical gardens and five-needle pine plantations in northern Finland. Scandinavian Journal of Forest Research 28: 746-751
  • Hummer, K. E. 2000. History of the origin and dispersal of white pine blister rust. HortTechnology 10: 515-517

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Pinus strobus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 18. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1210