Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Høy risiko HI
Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | [33] | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3B
Økologisk effekt: 3I
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Weymouthfuru Pinus strobus er et stort, nokså langsomt voksende tre med frøformering. Arten stammer fra østlige Nord-Amerika. For informasjon om skogskjøtsel av arten se Børset (1985). Frøene har vinge og spres med vind.
Weymouthfuru er funnet frøforvillet en rekke steder, spesielt de siste årene: Øf Rakkestad 1937, Eidsberg 2013 og Hobøl 2017, Ak Bærum 2004 2007 og Skedsmo 2015, VA Kristiansand: Baneheia 2009 og Sirdal 2015, AA Grimstad 2016 og Arendal 2017, MR Ålesund 2017 og ST Trondheim 2013. Til tross for lite planting (forbud på grunn av smittefare), er arten i tydelig økning i norsk natur.
Weymouthfuru ble innført til Norge og plantet på Bogstad i Oslo rundt 1790 (Øyen 2009). Arten er plantet i Norge i hager og arboreter en rekke steder i landet nord til Saltdal. Den har aldri vært prøvd ut skogbrukssammenheng på grunn av problemer med soppsykdommer. Frøene spres effektivt med vind, potensielt over 100 meter eller mer. Bartrær dyrket i hager vokser raskere og når også raskere opp i reproduktivt stadium. De har også en stor produksjon av frø, det er derfor grunn til å tro at disse kan utgjøre et stort potensial for spredning i landet.
Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og moderat ekspansjonshastighet.
Weymouthfuru vurderes å ha en middels negativ økologisk effekt. Effekten er fordi arten er mellomvert for solbærfiltrust Cronartium ribicola, en alvorlig skadesopp som angriper både dyrkete og hjemlige rips og solbær, se Hummer (2000) og Kaitera et al. (2003). Rangeringen av vektorens effekt skal i følge kriteriene ikke overstige rangeringen av parasittens effekt. Her har vi imidlertid et problem i at parasitten ble rangert i risikokategori 4 ved vurderingen i 2007 (den ble ikke vurdert i 2012), mens rangeringen i 2018 foreløpig er i risikokategori 2. Denne siste rangeringen har lagt til grunn av de aktuelle Ribes-artene er forvillete hageplanter, men det er ikke tilfelle, og vi anser at rangeringen er feil. Villrips Ribes spicatum er hjemlig, og solbær R. nigrum er både hjemlig og fremmed, og soppen er angitt fra områder der begge er hjemlige. Soppen påvirker dermed hjemlige arter, noe som skulle gitt en økt rangering. Vi har derfor noe vilkårlig satt parasittens effekt til trinn tre fordi vektorarten (weymouthfuru) ikke kan påvirke mer enn en begrenset del av de hjemlige artenes totale norske populasjon. For mer informasjon om spredningen av denne rustsoppen i Europa se Øyen (2009).
Weymouthfuru vurderes til høy økologisk risiko. Dette skyldes en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en middels økologisk effekt.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år ⇑
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 3 Middels effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Parasittens vitenskapelige navn | Parasittens økologiske effekt | Lokal skala | Er parasitten ny for denne vertsarten | Er parasitten fremmed i Norge | Er smitte Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Ribes nigrum | Nei | Cronartium ribicola | 3 | Nei | Nei | Ja | Antatt | Ja |
Ribes spicatum | Nei | Cronartium ribicola | 3 | Nei | Nei | Ja | Antatt | Ja |
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 1 | |||||||
Forekomstareal (km2) | 40 | 3 | 5 | 10 | 120 | 200 | 400 | |
Utbredelsesområde (km2) | 76000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 240 | 400 | 800 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ||
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Weymouthfuru er funnet frøforvillet en rekke steder, spesielt de siste årene: Øf Rakkestad 1937, Eidsberg 2013 og Hobøl 2017, Ak Bærum 2004 2007 og Skedsmo 2015, VA Kristiansand: Baneheia 2009 og Sirdal 2015, AA Grimstad 2016 og Arendal 2017, MR Ålesund 2017 og ST Trondheim 2013. Til tross for lite planting (forbud på grunn av smittefare), er arten i tydelig økning i norsk natur.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1921 | 1940 | VA Mandal: Vestnes 1933; Øf Rakkestad: Bodal S 1937 |
8
( 8 * 1) |
Samlings- og artsbankdata. | Øs,Va | ||
2001 | 2016 |
40
( 40 * 1) |
Samlings- og artsbankdata. | Øs,OsA,Aa,Va,St | |||
1933 | 2016 |
48
( 48 * 1) |
Samlings- og artsbankdata. | Øs,OsA,Bu,Va,Mr,St |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | 1790 | Oslo: Bogstad | 1906 | VA Mandal | ||||
Norsk natur | 1933 | VA Mandal: Vestnes | 1937 | Øf Rakkestad: Bodal S | 2007 | Ak Bærum: Øverland |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Ca. årlig | Ukjent | Pågående | |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Ca. årlig | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Ca. årlig | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Pinus strobus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 18. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1210