Spiraea ×rubella bleikspirea

Bleikspirea Spiraea ×rubella er en ca. 1,5 m høy busk. Det er en steril hagehybrid med utgangspunkt i nordamerikansk breispirea S. latifolia og eurasiatisk hekkspirea S. salicifolia.

Purpurspirea Spiraea x rosalba og bleikspirea S. x rubella har hver sin art/rase av kvitspirea-gruppen S. alba s. lat. som den ene av foreldrene (og hekkspirea S. salicifolia som den andre). De kan være vanskelige å skille. Materialet som ligger i databasene er ikke godt revidert, og noen opplysninger ligger trolig på feil art. Det generelle bildet blir trolig likevel det samme.

Siden første funn av forvillet plante i 1873 i VA Kristiansand ble det gjort få funn av den til 1980 (12 i løpet av ca. 100 år). Deretter har antallet kjente lokaliteter mangedoblet seg, og omlag halvparten av alle funn er gjort siden år 2000. Bleikspirea er nå kjent fra lavland/kystområder fra Østfold til Møre og Romsdal, men også fra innlandsområder på Østlandet (He Trysil), så den kan forventes å bli funnet også i vinterkaldere områder.

Bleikspirea ble trolig tatt inn som prydplante i andre halvdel av 1800-tallet. Den er frøsteril og danner omfattende kloner med rotskudd, stort sett med utgangspunkt i hageutkast.

Bleikspirea har et stort invasjonspotensial, et resultat av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha en middels negativ økologisk effekt. Bleikspirea er funnet i tilknytning til sterkt kulturpåvirket og kulturbetinget mark: veikanter, kanten av innmark, på avfallsplasser, tømmerlager og annen skrotemark, men også i kanten av myr, kysthei, kratt ved strender og vassdrag (både åpen flommark og flommarkskog) og i sumpskog. Bleikspirea kan danne store kratt og fortrenge hjemlige arter og skape et nytt busksjikt i noen naturtyper som ikke naturlig har slikt. Dette gjelder spesielt på flommark der den kan fortrenge hjemlige, sårbare eller truete arter, f.eks. klåved på elveører.

Bleikspirea vurderes til svært høg risiko på grunn et stort invasjonspotensial og moderate negative økologiske effekter knyttet til fortrengning av sårbare arter på flommark. Arten ble vurdert til høy risiko i Fremmede arter i Norge - med svarteliste 2012 av samme grunn bortsett fra at det kun ble regnet med en effekt generelt på stedegne arter slik at effekten ble estimert som liten (ikke middels).