Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Bleikspirea Spiraea ×rubella

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,3D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Bleikspirea Spiraea ×rubella er en ca. 1,5 m høy busk. Det er en steril hagehybrid med utgangspunkt i nordamerikansk breispirea S. latifolia og eurasiatisk hekkspirea S. salicifolia.

Purpurspirea Spiraea x rosalba og bleikspirea S. x rubella har hver sin art/rase av kvitspirea-gruppen S. alba s. lat. som den ene av foreldrene (og hekkspirea S. salicifolia som den andre). De kan være vanskelige å skille. Materialet som ligger i databasene er ikke godt revidert, og noen opplysninger ligger trolig på feil art. Det generelle bildet blir trolig likevel det samme.

Siden første funn av forvillet plante i 1873 i VA Kristiansand ble det gjort få funn av den til 1980 (12 i løpet av ca. 100 år). Deretter har antallet kjente lokaliteter mangedoblet seg, og omlag halvparten av alle funn er gjort siden år 2000. Bleikspirea er nå kjent fra lavland/kystområder fra Østfold til Møre og Romsdal, men også fra innlandsområder på Østlandet (He Trysil), så den kan forventes å bli funnet også i vinterkaldere områder.

Bleikspirea ble trolig tatt inn som prydplante i andre halvdel av 1800-tallet. Den er frøsteril og danner omfattende kloner med rotskudd, stort sett med utgangspunkt i hageutkast.

Bleikspirea har et stort invasjonspotensial, et resultat av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha en middels negativ økologisk effekt. Bleikspirea er funnet i tilknytning til sterkt kulturpåvirket og kulturbetinget mark: veikanter, kanten av innmark, på avfallsplasser, tømmerlager og annen skrotemark, men også i kanten av myr, kysthei, kratt ved strender og vassdrag (både åpen flommark og flommarkskog) og i sumpskog. Bleikspirea kan danne store kratt og fortrenge hjemlige arter og skape et nytt busksjikt i noen naturtyper som ikke naturlig har slikt. Dette gjelder spesielt på flommark der den kan fortrenge hjemlige, sårbare eller truete arter, f.eks. klåved på elveører.

Konklusjon

Bleikspirea vurderes til svært høg risiko på grunn et stort invasjonspotensial og moderate negative økologiske effekter knyttet til fortrengning av sårbare arter på flommark. Arten ble vurdert til høy risiko i Fremmede arter i Norge - med svarteliste 2012 av samme grunn bortsett fra at det kun ble regnet med en effekt generelt på stedegne arter slik at effekten ble estimert som liten (ikke middels).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Bleikspirea har flere enn 100 forekomster i landet, men et anslått forekomstareal (mørketall inkludert) på 2500 km2.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
315
Nedre kvartil
252
Øvre kvartil
394

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T30 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T18 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T18 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 500 3 5 10 1500 2500 5000
Utbredelsesområde (km2) 150000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60

Potensiell utbredelse

Arten har potensielt utbredelsesområde i Sør- og Midt-Norge. Den er begrenset til spredning ved hjelp av hageutkast eller klonal vekst på stedet. Vi estimerer ingen voldsom vekst i forekomstareal, men prydbusken brukes svært mye. Vi forventer derfor omlag en tredobling av dagens forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4500 7500 15000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Siden første funn av forvillet plante i 1873 i VA Kristiansand ble det gjort få funn av den til 1980 (12 i løpet av ca. 100 år). Deretter har antallet kjente lokaliteter mangedoblet seg, og omlag halvparten av alle funn er gjort siden år 2000. Bleikspirea er nå kjent fra lavland/kystområder fra Østfold til Møre og Romsdal, men også fra innlandsområder på Østlandet (He Trysil), så den kan forventes å bli funnet også i vinterkaldere områder.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 VA Kristiansand: Kjos 1873 4
( 4   *  1)
Va
1881 1900 Øf Moss 1896 4
( 4   *  1)
Øs
1901 1920 Ho: Osterøy: Hamraneset 1917 4
( 4   *  1)
Va
1921 1940 Oslo: Østensjø 1929; Ak Aurskog-Høland: Nordre Høland 1933 8
( 8   *  1)
OsA
1941 1960 Bu Ringerike: Vaker 1957; VA Kristiansand: Otraly 1949 8
( 8   *  1)
Bu,Va
1961 1980 32
( 32   *  1)
OsA,Ve,Te,Va,Ro
1981 2000 212
( 212   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr
2001 2016 372
( 372   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr
1873 2016 600
( 600   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Hagehybrid mellom Spiraea latifolia fra østlige Nord-Amerika og S. salicifolia fra Øst-Europa og Sibir.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Ukjent -
  • Europa
  • Asia
Hybriden er praktisk talt bare kjent fra Norden (se GBIF), men dette skyldes hovedsakelig forskjell i taksonomiske oppfatninger. Utafor Norden skilles det ofte ikke mellom Spiraea alba og S. latifolia, og dermed heller ikke mellom de to hybridartene S. x rosalba og S. x rubella.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1873

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1873 VA Kristiansand: Kjos 1929 Oslo: Østensjø

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Kystlynghei EN 0.0-1.9
0.0
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 0.0-1.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Med hageutkast.
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Spiraea ×rubella, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2021, 27. januar) fra https://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1174