Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Fragaria ×ananassa hagejordbær

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Hagejordbær Fragaria xananassa er en hagehybrid-art oppstått fra to amerikanske arter: virginiajordbær Fragaria virginiana fra Nord-Amerika og chilejordbær F. chiloënsis fra Nord- og Sør-Amerika. Den har tokjønnete blomster og regelmessig frøformering, og den har dessuten meget effektiv vegetativ formering med utløpere som rotslår og setter nye planter. Hagehybriden oppsto i Frankrike på 1700-tallet og har vært dyrket i Danmark (Hartvig 2015) og trolig også i Norge siden svært tidlig på 1800-tallet. Arten dyrkes i stort omfang (i praksis eneste jordbær som dyrkes kommersielt i Norge i dag) og dukker ofte opp nær åkrer, på fyllinger og ellers. Den synes imidlertid å bare holde seg noen få år utafor kulturer og etablerer neppe populasjoner.

Hagejordbær har hatt forvillete forekomster over det meste av landet fra siste halvdel av 1800-tallet, men de fleste er av kortvarig art, og det er derfor ikke godt å si hvor mye det er av arten i dag.

Hagejordbær sprer seg fra dyrkning, trolig ofte vegetativt og gjennom utkast. Den synes bare å greie seg noen få år utenfor kultur og ser ikke ut til å etablere bestander.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. selv om den enkelte forekomst ofte har en kort varighet, har det den senere tiden blitt funnet tallrike slike forekomster.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Hagejordbær vurderes til lav økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Selv om alle/de fleste forekomstene av hagejordbær trolig er av kortvarig art, er det såpass mange av dem (og de er dessuten i økning) at det er grunn til å tro at arten som sådan har en relativt lang forventet median levetid i landet. Det estimerte forekomstarealet på 800 km2 tilsier VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
130
Nedre kvartil
114
Øvre kvartil
148

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 160 3 5 7 480 800 1120
Utbredelsesområde (km2) 250000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Praktisk talt ingen av forekomstene er gjenfunnet; det antas at hagejordbær bare er kortlevd utenfor kultur. Forekomstarealet justeres derfor kraftig ned (halveres). Det har likevel vært en markert økning i antall funn i siste periode (2001-2016) sammenlignet med de forrige, så vi antar at arten vil øke på også framover, anslagsvis 10-20 % de kommende 50 år. Hvor den dukker opp, er imidlertid uvisst, men vi anser hele landet til og med Nordland som potensielt utbredelsesområde for mer eller mindre stabile forekomster.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 600 1000 1400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Hagejordbær har hatt forvillete forekomster over det meste av landet fra siste halvdel av 1800-tallet, men de fleste er av kortvarig art, og det er derfor ikke godt å si hvor mye det er av arten i dag.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 Ak Frogn 1867; Ho Askøy 1878 8
( 8   *  1) 		OsA,Ho
1881 1900 12
( 12   *  1) 		Op,Va
1901 1920 20
( 20   *  1) 		OsA,Ve,Te,Ho
1921 1940 4
( 4   *  1) 		OsA
1941 1960 20
( 20   *  1) 		OsA,Ve,Va,St
1961 1980 52
( 52   *  1) 		Øs,OsA,Te,Aa,Va,Ro,St,No
1981 2000 52
( 52   *  1) 		OsA,He,Bu,Te,Sf,Nt,No
2001 2016 172
( 172   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,No,Tr
1861 2016 336
( 336   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Hagejordbær er en hagehybrid-art oppstått fra to amerikanske arter: virginiajordbær Fragaria virginiana fra Nord-Amerika og chilejordbær F. chiloënsis fra Nord- og Sør-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten er en hagehybrid.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1867

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1867 Ak Frogn 1878 Ho Askøy: Ask

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jordbruk (planteproduksjon) Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra jordbruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hage.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Den kommersielt viktigste av dyrkete jordbærarter og -hybrider.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Fragaria_xananassa.csv (3314 kB)
    Analyse med mørketallsintervall 3-10 og knekkpunkt for observerbarhet. Knekkpunkt i 1995, med 5 ganger større sjanse for observasjon etterpå. Analysen antyder start på ekspansjonen tidlig på 1800-tallet (1825), med usikkerhet fra 1798 til 1848.

Referanser

  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Fragaria ×ananassa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 5. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1154