Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.
| Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | [44] |
| 13 | 23 | 33 | 43 | |
| 12 | 22 | 32 | 42 | |
| 11 | 21 | 31 | 41 | |
| Invasjonspotensial | ||||
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 4DE
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Kjempeslirekne Reynoutria sachalinensis (tidligere Fallopia sachalinensis) er en flerårig, 3 m høy urt (staude). Den har potensielt frøformering, men det er usikkert om den formerer seg med frø i Norge. Den har særdeles effektiv klonal vekst med jordstengler. Se Fremstad & Elven (1997) for referanser til mange utenlandske undersøkelser av arten.
Kontroll av foto i Artsobservasjoner viser at 19 av 53 bilder angitt som kjempeslirekne, er hybridslirekne, Ett av bildene er parkslirekne og to av bildene var ikke identifiserbare til art. Alle observasjoner av kjempeslirekne som ikke kan kontrolleres, er derfor eksludert fra vurderingen.
Det første belegget av kjempeslirekne er fra 1935 i Te Porsgrunn; fra de neste knappe 50 årene er det svært begrenset med funn. Etter 1980 har imidlertid etableringen skutt fart, og arten er nå registrert spredt i kyst- og lavlandsområder fra Østfold til Troms. Arten er vanligst på søndre Østlandet og i Midt-Norge, særlig rundt Trondheimsfjorden.
Kjempeslirekne kom til landet som prydplante muligens tidlig på 1900-tallet. Arten spres særlig med fragmenter av jordstengler som fraktes med jordmasser og kastes ut fra hager.
Arten har et stort invasjonspotensial; den skårer maksimum på både median levetid og ekspansjonshastighet. Kjempeslirekne forventes å etablere seg flere steder i fremtiden, særlig i kystnære områder. Arten er svært robust og kan på få år danne over 3 m høye, tette og omfattende bestander. Den er også svært vanskelig å bli kvitt den der den har etablert seg.
Arten har store negative økologiske effekter. Kjempeslirekne vokser i hovedsak på sterkt kulturpåvirkete eller kulturbetingete steder: avfallshauger, næringsarealer og annen skrotemark, veikanter, ved rasteplasser, i overlatt eng og gressmark, i skråninger mellom veier og bekkefar, langs grøfter, i overgangen mellom innmark og skog osv., men inntar også kanten av skogbestander bl.a. i naturreservater med sjeldne/sårbare arter, og flommark med og uten skog. Planten er også rapportert fra tørt berg. Den vokser best på dypere, næringsrik jord, men kan stå skrint, særlig på skrotemark. Kjempeslirekne er svært ekspansiv, tar mye plass, skygger ut alle andre arter, produserer store mengder strøfall, og trenger ut all undervegetasjon som binder substratet. Den fører dermed til total endring av naturtypen der den invaderer, og dessuten til at jordbunnen blir erosjonsutsatt, spesielt langs vassdrag. Kjempeslirekne har bedre evne til å trenge inn i relativt lite påvirket vegetasjon enn sine to slektninger parkslirekne og hybridslirekne. Arten har også allelopatiske effekter på arter som vokser i nærheten (Vrchotová 2008).
Kjempeslirekne vurderes til svært høg økologisk risiko, et resultat av et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 4 Stor effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 4 Stor effekt
| Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| T32 | Nei | Fortrengning | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
| T32 | Nei | Fortrengning | Nei | Allelopati | Nei | Nei | ||
| T18 | Ja | Fortrengning | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
| T18 | Ja | Fortrengning | Nei | Allelopati | Nei | Nei | ||
| T30 | Ja | Fortrengning | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
| T30 | Ja | Fortrengning | Nei | Allelopati | Nei | Nei | ||
| T4 | Nei | Fortrengning | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
| T4 | Nei | Fortrengning | Nei | Allelopati | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
| Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
| Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
| Forekomstareal (km2) | 560 | 4 | 7 | 10 | 2240 | 3920 | 5600 | |
| Utbredelsesområde (km2) | 242000 | |||||||
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
|---|---|---|---|
| Potensielt forekomstareal (km²) | 4500 | 8000 | 11000 |
| Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
|---|---|---|---|---|
| Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
| OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
| He | Hedmark | |||
| Op | Oppland | |||
| Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
| Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
| Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
| Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
| Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
| Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
| Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
| Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
| Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
| St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
| Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
| No | Nordland | ✘ | ✘ | |
| Tr | Troms | ✘ | ✘ | |
| Fi | Finnmark | |||
| Sv | Svalbard med sjøområder | |||
| Jm | Jan Mayen |
Kontroll av foto i Artsobservasjoner viser at 19 av 53 bilder angitt som kjempeslirekne, er hybridslirekne, Ett av bildene er parkslirekne og to av bildene var ikke identifiserbare til art. Alle observasjoner av kjempeslirekne som ikke kan kontrolleres, er derfor eksludert fra vurderingen.
Det første belegget av kjempeslirekne er fra 1935 i Te Porsgrunn; fra de neste knappe 50 årene er det svært begrenset med funn. Etter 1980 har imidlertid etableringen skutt fart, og arten er nå registrert spredt i kyst- og lavlandsområder fra Østfold til Troms. Arten er vanligst på søndre Østlandet og i Midt-Norge, særlig rundt Trondheimsfjorden.
| Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1921 | 1940 | Te Porsgrunn: ved hotellet Elverhøi 1935 |
4
( 4 * 1) |
Te | |||
| 1941 | 1960 | Oslo: Østensjø 1954 1959; Ho Bergen: Fjøsanger 1948 |
8
( 8 * 1) |
OsA,Ho | |||
| 1961 | 1980 | Bu Lier: Gjellebekk 1974; Ro Stavanger: Mosvatnet 1971 |
8
( 8 * 1) |
Bu,Ro | |||
| 1981 | 2000 |
272
( 272 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Ro,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr | ||||
| 2001 | 2016 |
364
( 364 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr | ||||
| 1935 | 2016 |
596
( 596 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr |
| Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
| Innendørs | ||||||||
| Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
| Norsk natur | 1935 | Te Porsgrunn: Elverhøi | ||||||
| Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|
| Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
| T4 | Fastmarksskogsmark |
|
2.0-4.9 |
|
2.0-4.9 | |
| T32 | Semi-naturlig eng |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 | |
| T18 | Åpen flomfastmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
| T30 | Flomskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
| T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T42-C-1 | blomsterbed og liknende |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T43-C-1 | plener, parker og liknende |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 | |
| T30-C-4 | erosjonspreget flomskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Kun historisk |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| fra hager/hagebruk | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
| fra grøntanlegg | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
| av habitatmateriale, jord o.l. | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Forflytning av jordmasser. |
| med maskiner/utstyr | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Reynoutria sachalinensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 13. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1131